Stråhatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hatter var fram til rundt 1950 en påkrevd del av korrekt herreantrekk i vestlig mote. Her en gruppe menn med moteriktige runde, stive stråhatter, på engelsk kalt straw boaters, i Argentina rundt 1926.
Kvinner i Da Nang i Vietnam 1992, iført tradisjonelle koniske stråhatter, på vietnamesisk kalt nón lá.
Fille au chapeau de paille, av Berthe Morisot (1892).

Stråhatt er en lett hatt laget av flettede og pressede plantestrimler. Hattetypen skal først og fremst beskytte mot lyset og varmen fra sola.

Det er mange forskjellige slags stråhatter. Flere har samme form som vanlige filthatter. Disse er myknet med damp eller vannbad og så formet med hendene eller over en hatteblokk. Fine, dyre stråhatter har en tettere og jevnere fletning enn billigere typer. Store hatter er mer tidkrevende å lage og derfor også ofte dyrere.

En halmhatt er en enklere og billigere stråhatt flettet av grov halm og ofte utstyrt med en bred brem. Slike hatter har blitt laget i ulike varianter i svært lang tid. En panamahatt er en type stråhatt som ble særlig populær som sommerhatt blant amerikanske og europeiske menn tidlig på 1900-tallet. Panamahattene er flettet av lyse, oppsplittede palmeblader, og ble opprinnelig importert fra Ecuador via havnene i Panama. Den amerikanske filmkomikeren Harold Lloyd (1893–1971) lagde en mengde stumfilmer der han opptrer som høflig ung mann i store briller og moteriktig flat, rund, stiv stråhatt, på engelsk ofte kalt straw boater.

I Europa har stråhatter vært et vanlig hodeplagg for fattige og rike til vern mot sola. I dag inngår stråhatter i mange folkedrakter. Stive, flate, runde stråhatter er fortsatt en del av den tradisjonelle drakten flere strder i Frankrike og Sør-England, og blant gondolierer i Venezia.

I Sørøst-Asia har bønder og landarbediere tradisjonelt båret ulike varianter store, koniske stråhatter, som arbeidsplagg til beskyttelse både mot sol og regn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]