Stortranebær
| Stortranebær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vaccinium oxycoccus L. | |||
| Synonymi | |||
| Oxycoccos palustris | |||
| Populærnavn | |||
| Stortranebær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | lyngfamilien | ||
| Slekt | bærlyngslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | myr | ||
| Utbredelse: | |||
 rød - vanlig tranebær | |||
Stortranebær, også kalt vanlig tranebær[trenger referanse] er en krypende, eviggrønn dvergbusk, som vokser på torvmyrer over store deler av den nordlige halvkule. I Norge er planten vanlig i lavlandet nord til Troms. Den har rosa blomster, og røde bær. Bærene er spiselige, og brukes omtrent som tyttebær.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Småtranebær er en beslektet art. Foruten at småtranebær er noe mindre enn stortranebær kan artene skilles fra hverandre ved at småtranebær har snaue årsskudd, blomsterskaft og begerfliker og ved bladenes form, som er bredest ved grunnen.[1]
[rediger | rediger kilde]
Den norske artsdatabanken plasserer arten i tranebærslekta (Oxycoccus Hill.). Andre autoriteter plasserer arten i bærlyngslekta (Vaccinium L.) og gir arten det systematiske navnet Vaccinium oxycoccus L.[2][3] artsepitetet er gresk og er sammensatt av oxys som betyr «sur», og kokos som betyr «bær».[4] Det norske navnet ser ut til å være avledet av navnet på fuglen trane som kommer til norske myrer på våren. Et annet navn på planten fra gammelt av er myrbær.[5]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Bærene er betydelig mindre brukt enn blåbær og tyttebær, noe som antageligvis kommer av at de er uanselige, og må plukkes ett og ett. Da sukker ble regnet som luksusvare var nok også det en medvirkende årsak.[5] De er gode til safting og sylting. Kort tid etter at snøen tiner om våren er de fortsatt spiselige, og smaksmessig kan de med fordel plukkes da. Før de har blitt utsatt for frost, enten ved de første frostnettene ute i det fri, eller som følge av et opphold i fryseboks, kan de smake surere enn de fleste liker. På samme måte som tyttebær, inneholder tranebær mye benzosyre som fungerer som konserveringsmiddel.[6]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Nærbilde av tranebær -
I blomst -
Umodne bær og bærlyng
,_Turku,_11.7.2010.JPG)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Småtranebær». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2021.
- ^ «Vaccinium oxycoccos L. accessed via GBIF.org». GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. Besøkt 19. april 2021.
- ^ «Plants Of The World Online». The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. Besøkt 19. april 2021.
- ^ «Tranbär». Naturhistoriska riksmuseet i Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 20. april 2021.
- ^ a b Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 477-478. ISBN 8200089304.
- ^ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 58. ISBN 8251204534.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) stortranebær i Encyclopedia of Life
- (en) stortranebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) stortranebær hos Artsdatabanken
- (sv) stortranebær hos Dyntaxa
- (en) stortranebær hos ITIS
- (en) stortranebær hos NCBI
- (en) stortranebær hos Panarctic Flora
- (en) stortranebær hos The International Plant Names Index
- (en) stortranebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Vaccinium oxycoccos – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vaccinium oxycoccos – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
