Sten Konow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sten Konow
StenKonow.jpg
Født17. april 1867[1]
Sør-Aurdal
Død29. juni 1948[1] (81 år)
Oslo
Søsken Karl Konow
Beskjeftigelse Indolog[2], filolog[2], universitetslærer
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det saksiske vitenskapsakademiet (1933–)
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1909)
InstitusjonerUniversität Hamburg


Sten Konow (født 17. april 1867 i Sør-Aurdal i Oppland, død 29. juni 1948 i Oslo) var en norsk indolog og universitetslærer.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Sten Konow var bror av maleren Karl Konow. Hans datter Agnes var gift med iranisten Georg Morgenstierne.

Liv[rediger | rediger kilde]

Konow ble student i 1884 og cand. mag. i 1891, etter at han en tid hadde studert i Halle og en tid tjenestegjort ved universitetsbiblioteket i Kristiania. 1890–91 utga han Norsk lomme-konversationslexikon. Etter embetseksamen reiste han tilbake til Halle for å fortsette studiet av indisk filologi, særlig under Pischel, og tok doktorgraden der i 1893 på et arbeid om Sāmavidhānabrāhmana.

1894–96 var Konow ansatt ved det kongelige bibliotek i Berlin. Han vendte deretter tilbake til Norge, og ble ansatt som stipendiat i indisk filologi ved universitetet i Kristiania fra 1896. Fra 1899 var han dosent i samme fag.

I 1900 ble han ansatt som assistent ved Linguistic Survey of India. I denne stillingen arbeidet han først i Chamberley i England, fra 1903 i Kristiania. Høsten 1906 ble han som Government Epigraphist for India, og besøkte i de følgende årene Burma, Bengal, United Provinces, Bombay Presidency, Madras og Kasjmir, og deltok i utgravningene ved Sarnath i nærheten av Varanasi. Høsten 1908 vendte han tilbake til Kristiania og overtok igjen dosentstillingen i indisk filologi.

Konow ble snart utnevnt til professor ved det nytopprettede universitetet i Hamburg, før han i 1919 overtok stillingen som professor i indisk språk og historie ved universitetet i Kristiania.

Virke[rediger | rediger kilde]

Sten Konow beskjeftiget seg med studiet av eldre indisk litteratur, samt buddhistisk litteratur og prakrit-litteratur. Sammen med Karl Fischer var han 1898–99 redaktør for ukebladet Ringeren og for det offisielle verket om Norge til verdensutstillingen i Paris i 1900. Han bidro til en rekke bind av Linguistic Survey of India. I skandinaviske og utenlandske tidsskrifter skrev han en god del mindre avhandlinger og anmeldelser, særlig i Nordisk Tidsskrift, Samtiden, Maal og Minne, Kunst og Kultur, Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft, Hamburgische Forschungen, Journal of the Royal Asiatic Society, Indian Antiquary og Ephigraphia Indica. Han utga Catalogue of the Library of the Director General of Archæology (1908) og utarbeidet avsnittet «Das indische Drama» i Grundriss der indo-arischen Philologie.

Konow bidro også til å spre kunnskap om India for et skandinavisk publikum. Han skrev om «Indien i det nittende aarhundrede» i Det Nittende Aarhundrede (1920) og om «Indiens religioner» i Illustreret religionshistorie (1923). Han oversatte En bunt indiske eventyr til norsk.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Ørken og oase: det inderste Asien i nutid og fortid (1912)
  • Indien unter der englischen Herrschaft (1915)
  • Khotansakische Grammatik (1941)
  • India: land og folk (1944)
  • Kautalya Studies (1945)
  • En bunt indiske eventyr (1946)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14584707j
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. mar. 2015

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nils Johan Ringdal: Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser. Oslo: Aschehoug, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]