Stella Rimington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stella Rimington
Født13. mai 1935Rediger på Wikidata (88 år)
London
BeskjeftigelseArkivar, skribent, etterretningsoffiser, bibliotekar Rediger på Wikidata
Embete
  • Director General of MI5 (1992–1996)
  • Booker Prize judge (styrelederRediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh[1]
University of Liverpool
Nottingham Girls' High School
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserOrder of the Bath

Stella Rimington (født Stella Whitehouse, 13. mai 1935 i London) er en britisk statstjenestekvinne som fra 1992 til 1996 var generaldirektør for det britiske etterretningsorganet Security Service (MI5). Hun er også forfatter. Rimington var den første kvinnen som ble utnevnt til sjef for MI5.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født sør i London. I 1939 flyttet familien fra South Norwood til Essex. Hun gikk på skole i Nottingham og studerte engelsk litteratur og arkivvesen i Edinburgh og Liverpool. Hun var også i en periode au pair i Paris.

I 1963 giftet hun seg med John Rimington og flyttet i 1965 med ham til India, der han arbeidet ved det britiske høykommissariat i Delhi.

Etterretningsarbeid[rediger | rediger kilde]

I India ble hun sekretær i det britiske etterretningsvesenet.[trenger referanse] I 1969 vendte hun sammen med ektemannen tilbake til London og begynte å virke for innenriksetterretningen. Rimington arbeidet med tre områder: Trusler mot statens sikkerhet, spionasje og terrorisme. Mens hun arbeidet i antispionasjeavdelingen fant blant annet paraplyattentatet (1978) sted.[2]

Fra 1994 har MI5 hatt hovedsete i Thames House i London

I 1989 vitnet hun i retten mot den tsjekkoslovakiske spionen Václav Jelínek (straffeforfulgt under aliaset «Erwin van Haarlem») og ble da presentert under aliaset «Miss J».[3]

I 1990 ble hun forfremmet til en av etterretningstjenestens to stillinger som Deputy Director General og hadde oppsynet med MI5s flytting til Thames House.

General director for MI5: I 1992 overtok hun som generaldirektør for MI5. Hun var den første generaldirektør hvis navn ble offentliggjort ved utnevnelsen. I 1993 ble Rimington den første generalsekretær for MI5 noensinne som lot seg fotografere for en brosjyre som beskrev organisasjonens virksomhet.[4][5]

I hennes embedsperiode var antispionasjearbeid et hovedområde for MI5.[2][6]

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

Etter at hun ble pensjonist begynte hun å skrive spionthrillere.[6] I 2001 utkom selvbiografien Open Secret, som ble en bestselger i England.[trenger referanse]

Tidlig i 2009 fikk hun offentlig oppmerksomhet idet hun kritiserte landets antiterrorstrategi: «Vi lever i angst i en politistat. Nettopp dette er noe som terroristene ønsker å oppnå.» «Regjeringen skremmer borgerne, for å kunne få vedtatt lover som innbstrenker deres friheter.» Den britiske regjering svarte at man la stor vekt på å balansere mellom overvåking og respekten for borgernes privatsfære.[7]

Bibliografi og publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Inspirasjon for filmfigur[rediger | rediger kilde]

Rimington ble kort tid etter utnevnelsen til sjef for MI5 inspirasjon for filmrolleskikkelsen M i James Bond-filmene. Fra 1995 ble denne skikkelsen fremstilt som en kvinnelig toppsjef,skjønt ikke for MI5, men for den britiske utenriksetterretning, MI6.[2] James Bonds sjef M ble fra 1995 spilt av Judi Dench. Dench så Stella Rimington som hvordan hun gestaltet rollen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Was macht… …Stella Rimington, Interview von Cornelia Fuchs u. Hans-Hermann Klare im Magazin Stern vom 12. februar 2009, s. 146.
  3. ^ Maysh, Jeff (2017). The Spy With No Name. Kindle Singles. Amazon. 
  4. ^ «First lady of espionage». BBC News Online (8. september). 8. september 2001. Besøkt 26. oktober 2008. 
  5. ^ «1993: Secret Service goes public» (BBC News Online: On This Day (16 July)). 16. juli 1993. Besøkt 26. oktober 2008. 
  6. ^ a b Stella Rimington. Streng vertraulich, Beitrag von Stephan Draf im Magazin Stern vom 29. Mai 2005 (abgerufen am 12. Februar 2009).
  7. ^ Alte Dame warnt vor Polizeistaat. London: Rimington war MI5-Chefin, Bericht von Alexei Makartsev im Weser-Kurier, 18. februar 2009 (lest 20. februar 2009).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]