Stedsskaping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det nye området rundt operaen i Oslo er et eksempel på stedsskaping.

Stedsskaping er en flersidig tilnærming til planlegging, utforming og styring av offentlige rom. Stedsskaping kapitaliserer på lokalsamfunnets eiendeler, inspirasjon og muligheter, med den hensikt å skape offentlige rom som kan fremme folks helse, lykke og velvære. Stedsskaping er både en prosess og en filosofi.

Prinsipper[rediger | rediger kilde]

Den idelle organisasjonen Project for Public Spaces, basert i New York mener god stedsskaping baseres på elleve grunnleggende prinsipper[trenger referanse]:

  • Lokalsamfunnet vet best: Et viktig aspekt for stedsskaping er å ta hensyn til innspill fra folk som vil bruke det offentlige stedet mest, det vil si for de som det offentlige stedet er beregnet for.
  • Steder, ikke utforminger: Det innebærer å ta hensyn til sammenhengene mellom omkringliggende butikker, leverandører, fasiliteter, og aktiviteter som finner sted i nærområdet slik at resultatet blir en samlende enhet.
  • Stedsskaping er en gruppeoppgave. Politisk, økonomisk og intellektuell støtte er avgjørende for å få et prosjekt for forbedring av et offentlig rom av stabelen.
  • Lag og utfør basert på observasjoner: Ved å observere hvordan et offentlig sted blir brukt er det mulig å få en forståelse av hva folk liker og ikke liker med stedet.
  • Visjon: Det er nødvending med en visjon for å lykkes. Visjonen bør deles av samfunnet som en helhet, ikke bare være tankene til en enkeltperson.
  • Tålmodighet: Stedsskapingprosjekter skjer ikke over natten, man må ikke mist motet om ting ikke går helt som planlagt, eller hvis fremgangen stopper litt opp.
  • Trianguléring: Det betyr å sørge for strategisk plassering av fasiliteter slik at de oppfordrer til sosial omgang og blir brukt oftere.
  • Ignorer skeptikere: Bare fordi det ikke har blitt gjort betyr ikke at det ikke kan gjøres. Det det betyr er at det er få mennesker, enten i privat eller offentlig sektor, som har jobben med å skape steder.
  • Form støtter funksjon:

Et offentlig roms formfaktor bør være formulert med sine tiltenkte funksjoner i tankene.

  • Ikke tenk på kostnadene: Hvis nettverk og team building har blitt utført på riktig måte bør samfunnets følelser for prosjektet være positive nok til å overse sine monetære kostnader.
  • Stedsskaping er en pågående prosess:Stedsskaping blir aldri «ferdig». Mindre tilpasninger kan gjøres for å øke nytten stedet er for samfunnet over tid. Regelmessig vedlikehold av anlegg og fasiliteter kommer man ikke unna.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pierce, Martin, Murphy, «Relational Place-Making: networked politics av place.» Royal Geographical Society (2010): 55.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]