Stedsskaping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det nye området rundt operaen i Oslo er et eksempel på stedsskaping.

Stedsskaping er en flersidig tilnærming til planlegging, utforming og styring av offentlige rom. Stedsskaping kapitaliserer på lokalsamfunnets eiendeler, inspirasjon og muligheter, med den hensikt å skape offentlige rom som kan fremme folks helse, lykke og velvære. Stedsskaping er både en prosess og en filosofi.

Prinsipper[rediger | rediger kilde]

Den idelle organisasjonen Project for Public Spaces, basert i New York mener god stedsskaping baseres på elleve grunnleggende prinsipper:

Samfunnet vet best[rediger | rediger kilde]

Et viktig aspekt for stedsskaping er å ta hensyn til innspill fra folk som vil bruke det offentlige stedet mest. Det vil si for de som det offentlige stedet er beregnet for. Dette er viktig fordi samfunnet sannsynligvis har innsikt i hvordan stedet kan - eller bør - brukes, så vel som et historisk perspektiv, og en forståelse av hva stedet betyr og ikke betyr for andre medlemmer av samfunnet.

Steder, ikke utforminger[rediger | rediger kilde]

Stedsskaping er mer enn å bare tegne en park. Det innebærer å ta hensyn til sammenhengene mellom omkringliggende butikker, leverandører, fasiliteter, og aktiviteter som finner sted i nærområdet. Så gjelder det å finjustere stedet med landskapsendringer, tilføying av sitteplasser og lignende for å sørge for at alle disse elementene fungerer sammen. Sluttresultatet skal være en samlende enhet som skaper større verdi for samfunnet enn bare summen av delene.

Stedsskaping er en gruppeoppgave[rediger | rediger kilde]

Politisk, økonomisk og intellektuell støtte er avgjørende for å få et prosjekt for forbedring av et offentlig rom av stabelen. Støtten kan variere fra enkeltpersoner, private eller kommunale institusjoner, til museer og skoler.

Lag og utfør basert på observasjoner[rediger | rediger kilde]

Ved å observere hvordan et offentlig sted blir brukt er det mulig å få en forståelse av hva folk liker og ikke liker med stedet. Observasjonene kan brukes til å vurdere hvilke aktiviteter og fasiliteter som mangler på stedet. Selv etter at et offentlig sted er bygget er observasjon viktig slik at det står bedre i stil med samfunnets behov over tid.

Krever en visjon[rediger | rediger kilde]

Som med mange andre typer prosjekter, er det også i denne sammenheng nødvending med en visjon for å lykkes. Visjonen bør deles av samfunnet som en helhet, ikke bare være tankene til en enkeltperson.

Krever tålmodighet[rediger | rediger kilde]

Stedsskapingprosjekter skjer ikke over natten. Ikke mist motet om ting ikke går helt som planlagt, eller hvis fremgangen stopper litt opp.

Triangulér[rediger | rediger kilde]

Triangulering i denne sammenheng betyr å sørge for strategisk plassering av fasiliteter slik at de oppfordrer til sosial omgang og blir brukt oftere.

Ignorer skeptikere[rediger | rediger kilde]

Bare fordi det ikke har blitt gjort betyr ikke at det ikke kan gjøres. Det det betyr er at det er få mennesker, enten i privat eller offentlig sektor, som har jobben med å skape steder.

Form støtter funksjon[rediger | rediger kilde]

Et offentlig roms formfaktor bør være formulert med sine tiltenkte funksjoner i tankene.

Ikke tenk på kostnadene[rediger | rediger kilde]

Hvis nettverk og team building har blitt utført på riktig måte bør samfunnets følelser for prosjektet være positive nok til å overse sine monetære kostnader.

Stedsskaping er en pågående prosess[rediger | rediger kilde]

Stedsskaping blir aldri "ferdig". Mindre tilpasninger kan gjøres for å øke nytten stedet er for samfunnet over tid. Regelmessig vedlikehold av anlegg og fasiliteter kommer man ikke unna.

Se også[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Pierce, Martin, Murphy, "Relational Place-Making: networked politics av place." Royal Geographical Society (2010): 55.