Stede Bonnet
| Stede Bonnet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1688 Bridgetown (Det britiske imperiet) | ||
| Død | 10. des. 1718[1][2] (30 år) Charleston (Province of South Carolina, Det britiske imperiet) | ||
| Beskjeftigelse | Kaper, sjørøver | ||
| Ektefelle | Mary Allumbey[3] | ||
| Barn | Edward Bonnet[3] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Kongeriket England | ||
Stede Bonnet (født ca. 1688, død 10. desember 1718) ble også kalt «gentlemanpiraten». Hans karriere som pirat var kort, og ikke særlig glamorøs, men han rakk å skrive seg inn i sjørøveriets historie. Bonnet var for eksempel en av de få pirater som man med sikkerhet vet lot fanger «gå planken».
Bonnet var tidligere major i den engelske hær. Han var velutdannet og belest, og han eide og bodde på en stor sukkerplantasje på Barbados, hvor han førte et helt normalt engelsk overklasseliv, inntil han i 1717, i en alder av over 30 år, av ukjente årsaker, besluttet å bli pirat.
I motsetning til andre pirater valgte Bonnet å kjøpe sitt skip. Andre sjørøvere fikk tak i skip ved å stjele, eller ved at besetningen på et skip gjorde mytteri. Bonnets skip, «Revenge» (senere omdøpt til «Royal James») var et mindre skip med 10 kanoner, og Bonnet skilte seg igjen ut fra gjengs sjørøverpraksis ved å ansette sin besetning og betale lønn. Han skilte seg også ut ved å ha med seg et privat bibliotek.
Bonnet var ikke utdannet som sjømann, og han hadde overhodet ingen erfaring fra maritim krigføring eller sjørøveri. Allikevel lykkes han å plyndre syv skip utenfor Virginias kyst. På dette tidspunkt møtte han skipet Queen Anne's Revenge under kommando av Edward Teach, bedre kjent som Blackbeard (Svartskjegg). Blackbeard overtalte Bonnet til å samarbeide, og Bonnet gikk ombord i Blackbeards skip, mens en av Blackbeards menn overtok kommandoen over Bonnets skip. Blackbeard seilte til Charleston i Sør-Carolina, hvor han blokkerte havnen i over en uke. Her plyndret han med sine fire skip og 300 mann, alle skip som prøvde å komme inn eller ut av havnen. Bonnet deltok i beleiringen, men sannsynligvis mest som passiv tilskuer.
Etter beleiringen av Charleston ble det utstedt et tilbud om amnesti til sjørøvere, og Bonnet ønsket å ta imot. Han dro derfor til Nord-Carolina. Her erfarte han imidlertid at England og Frankrike hadde erklært krig mot Spania, og han besluttet derfor for å få et engelsk merkebrev og føre kaperkrig mot Spania. Imidlertid viste det seg at da han kom tilbage til sitt skip, hadde Blackbeard ført alt byttet bort. Bonnet bestemte seg for å hevne seg på Blackbeard i stedet for å oppbringe spanske skip. Det lykkedes ham imidlertid aldri å finne Blackbeard. I stedet forfalt han igjen til sjørøveri og glemte raskt kaperbrevet, og plyndret også engelske skip.
I slutten av september 1718 besluttet guvernøren av kolonien South Carolina at man ville kvitte seg med piratene som herjet området, og to skip ble sendt ut for å jage pirater. Piratjegerne overrasket tre piratskip nær Cape Fear i North Carolina, og etter fem timers kamp, overga piratene seg. Da man oppdaget at piratkapteinen var Stede Bonnet, ble han sendt tilbake til Charleston, hvor man stadig husket ham for hans deltagelse i beleiringen tidligere på året.
I Charleston ble Bonnet satt i fengslet under tollbygningen. Han lykkes i å flykte forkledt som kvinne, men kort etter ble han tatt til fange igen, og i november 1718 ble han og hans menn dømt til døden for sjørøveri. I desember samme år ble Bonnet og 30 av hans menn hengt på en sandbanke utenfor byen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Stede Bonnet biografi Arkivert 11. desember 2005 hos Wayback Machine.
- Stede Bonnet fra "Piratenes Verden"
- Stede Bonnet