Stavros Dimas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stavros Dimas
Stavros Dimas.jpg
Født30. apr. 1941[1]Rediger på Wikidata (81 år)
AthenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, advokat, samfunnsøkonomRediger på Wikidata
Embete
  • Hellas' parlament (Nytt demokrati, 1977–2012)
  • Hellas' utenriksminister (Coalition Cabinet of Lucas Papademos, 2011–2012)
  • Minister of Agriculture of Greece (Cabinet of Tzannis Tzannetakis, 1989–1989)
  • Minister of Commerce of Greece (Cabinet of Georgios Rallis, 1980–1980)
  • Minister of Industry, Energy and Technology of Greece (Cabinet of Konstantinos Mitsotakis, 1990–1991)
  • Minister of Agriculture of Greece (Ecumenical Cabinet of Xenophon Zolotas, 1989–1990)
  • Hellas' parlament
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1982–1986)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1994–1994)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (2000–2004)
  • European Commissioner for Employment, Social Affairs and Inclusion (2004–2004)
  • European Commissioner for the Environment (2004–2010) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen, New York University, New York University School of Law, Varvakeio, Athens CollegeRediger på Wikidata
Barn Christos DimasRediger på Wikidata
Parti Nytt demokratiRediger på Wikidata
Nasjonalitet HellasRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata

Stavros Dimas (gresk Σταύρος Δήμας – Stávros Dímas, født 30. april 1941 i Aten) er en gresk jurist og tidligere EU-kommissær for arbeid og sosiale anliggender.

Han ble EU-kommissær for miljø da svenske Margot Wallström i 2004 gikk inn som nestleder i Europakommisjonen med ansvar for kommunikasjonsstrategier og Kommisjonens kontakt med politikere i Rådet, Europaparlamentet og nasjonalt.

Stavros Dimas kommer fra de greske sentrum-høyre Nydemokratene og blir omtalt som en progressiv politiker. Posten som miljøkommissær blir regnet som en av de mest innflytelsesrike og utfordrende posisjonene i Brussel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]