Staszic-palasset
| Staszic-palasset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Polen | ||
| Sted | Warszawa | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Antonio Corazzi | ||
| Stilretning | Nyklassisisme | ||
| Etablert | 1820 | ||
| Kart | |||
 Staszic-palasset 52°14′15″N 21°01′05″Ø | |||
Staszic-palasset (polsk Pałac Staszica) er et klassisistisk palass i Warszawa ved Nowy Świat 72. Det huser i dag Det polske vitenskapsakademi (Polska Akademia Nauk).
Historie[rediger | rediger kilde]
Sigismund III Vasa bygde opprinnelig et ortodokst kapell på palassområdet, hvor tsar Vasilij IV av Russland og hans bror Dmitrij, som begge døde i polsk fangenskap, ble gravlagt i 1620. I 1668 overga Jan II Kasimir kapellet til dominikanerordenen. Kapellet, og senere klosteret, tilhørte ordenen frem til 1808.
I 1818 ble klosterruinene kjøpt av presten Stanisław Staszic, som bygde et klassisistisk palass der i årene 1820–1823 etter tegninger av Antonio Corazzi til Vitenskapsvennenes selskap (Towarzystwo Przyjaciół Nauk). Samtidig ble et mursteinshus bygd ved Nowy Świat 72, og ble en essensiell del av palasset. I 1830 ble et monument over Nikolaus Kopernikus av Bertel Thorvaldsen plassert foran palasset.
Etter selskapets oppløsning huset palasset i årene 1857–1862 Det medisinskkirurgiske akademi, og senere en mannlig ungdomsskole, kjent som «den russiske». I 1890 ble det bestemt at en del av palasset skulle omgjøres til en ortodoks kirke. Palasset ble ombygd i bysantinskrussisk stil i 1892–1893 etter tegninger av den russiske arkitekten Mikhail Pokrovskij. I årene 1924–1926 fikk palasset på ny klassisistisk form etter tegninger av Marian Lalewicz.
I mellomkrigstiden huset palasset Warszawas Vitenskapsselskap, Mianowskis bank, Det statlige meteorologiinstitutt, Franskinstituttet og Det arkeologiske museum. Palasset ble skadet i 1939 og lagt i grus under Warszawaoppstanden i 1944. Det ble gjenoppbygd i årene 1946–1950 under ledelse av Piotr Biegański og overgitt til Det polske vitenskapsakademi.