Star Trek: The Motion Picture

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Star Trek: The Motion Picture
Generell informasjon
SjangerScience fiction
Utgivelsesår7. desember 1979
Prod.landUSA
Lengde132 min
136 min (director's edition)
143 min (TV-versjon)
SpråkEngelsk
Aldersgrense12 år (Norge)
Bak kamera
RegiRobert Wise
ProdusentGene Roddenberry
ManusforfatterAlan Dean Foster
Harold Livingston
MusikkJerry Goldsmith
SjeffotografRichard H. Kline
KlippTodd C. Ramsay
Annen informasjon
Filmformatfarger, 2,35:1
Budsjett$35 000 000
Prod.selskapParamount Pictures
Eksterne lenker

Star Trek: The Motion Picture (Paramount Pictures, 1979) er den første filmen basert på den populære science fiction-serien Star Trek. Den er ofte kalt ST:TMP eller TMP.

Dette er den tredje science fiction-filmen regissert av Robert Wise. Den gjenopplivet Star Trek og det har foreløpig blitt laget ni oppfølgere.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
William Shatner Kaptein James T. Kirk
Leonard Nimoy Spock
DeForest Kelley Dr. McCoy
James Doohan Scotty
George Takei Sulu
Walter Koenig Chekov
Nichelle Nichols Uhura
Majel Barrett Dr. Chapel
Grace Lee Whitney Janice Rand
Persis Khambatta Ilia
Stephen Collins Decker
Mark Lenard Klingonsk kaptein

Handling[rediger | rediger kilde]

I den andre halvdelen av det 23. århundre (stjernedato 7412,6, ca. år 2272) blir en fremmed kraft, i form av en sky, funnet i klingonsk rom. Det viser seg at den er på vei mot jorden. Skyen tilintetgjør tre klingonske skip og en av Stjerneflåtens romstasjoner. Stjerneflåten bestemmer seg for å sende romskipet USS «Enterprise» for å stanse skyen, selv om det betyr at utbedringene av skipet må ferdiggjøres før tiden og testes underveis.

Som en del av denne planen tar admiral James T. Kirk over kommandoen på skipet, noe som gjør at kommandør Decker blir sint. Han hadde i mellomtiden overvåket utbedringene av skipet og fungert som den nye kapteinen. Testene av de nye funksjonene ombord går dårlig. Den nye vitenskapsoffiseren blir drept i en transportørulykke, noe som gjør forholdet mellom Kirk og Decker enda mer spent. De begynner på reisen mot skyen og på veien plukker de opp Spock, den tidligere vitenskapsoffiseren. Han kommer fra sin hjemplanet, Vulcan, hvor han prøvde å fullføre kolinahr, et rituale som fjerner alle gjenværende følelser. Han klarte ikke å gjennomføre det og valgte derfor å returnere til «Enterprise». Grunnen til at han kom tilbake var at på Vulcan hadde han sanset en bevissthet med helt perfekte tankemønstre som var uten følelser. Han tror at dette er skyen og er derfor interessert i å møte den.

«Enterprise» møter skyen, overlever dens første angrep og drar inn i den, hvor de finner et gigantisk fartøy, som drar skipet enda lengre inn. En sonde dukker opp på broen og kidnapper Ilia, som blir byttet ut med en robot som sier at hun har blitt sendt for å studere karbonenhetene (menneskene) for noe som kaller seg selv for V'ger. Decker blir opprørt over at de har mistet Ilia, som han en gang hadde et romantisk forhold til. Han får i oppdrag å prøve å få informasjon it av roboten, som han har oppdager har Ilias minner og følelser. Spock drar i mellomtiden ut med en romdrakt og prøver å opprette en telepatisk forbindelse med fartøyet. Han finner ut at fartøyet er V'ger, en levende maskin. Han avfinner seg også med sine egne følelser etter at han finner ut at V'gers rene logikk er tom og kald.

«Enterprise» drar inn til sentrum av V'ger, hvor det viser seg at den i virkeligheten er den ubemannete sonden Voyager 6, som var en del av Voyager-programmet og ble (fiktivt) sendt opp i det 20. århundre. Den skadete sonden ble funnet av levende maskiner, som trodde at Voyager 6s program var instruksjoner fra Gud om å lære alt som kan læres og deretter returnere denne informasjonen tilbake til dets skaper på jorden. Disse maskinene bygget om V'ger til en maskin som er kapabel til å utføre oppdraget, og på veien tilbake lærte den så mye at den oppnådde bevissthet. Spock oppdager at V'ger mangler muligheten til å gi seg selv et nytt formål. Etter at den har lært alt som kan læres, har den nå ikke noe mål. Bare gjennom skaperen kan V'ger begynne å utforske ulogiske ting, slik som Gud, andre dimensjoner og høyere, eksistensielle plan. V'ger (som sonden Ilia) fusjonerer med Decker og de drar inn i et annet eksistensielt plan og forsvinner.

Tema[rediger | rediger kilde]

ST:TMP utforsker mange tema som er kjente for seerne av Star Trek: The Original Series og Star Trek: The Next Generation. En er forestillingen om at Kirk er ødeleggeren av ondsinnete maskiner. Kirk møtte ofte på maskiner som har blitt for mektige og ødelegger dem. I TMP blir dog maskinen ikke ødelagt.

Et annet tema er forestillingen om at et vesen kan transcendere fra det materielle plan, ofte representert som et vesen som består av lys. Star Trek skildrer alltid dette som en forvandling til lys og noe som menneskeheten kan strebe etter.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Etter at Star Treks popularitet steg i begynnelsen av 1970-årene da den ble vist i repise, ble det gjort flere mislykkede forsøk på å lage en film fra og med 1974. Flere ideer for en film kalt Star Trek II ble lagt fram, blant annet The God Thing av Gene Roddenberry om et fartøy som ankom jorden og påstod at det var Gud, en historie av Harlan Ellison om utenomjordiske reptiler som forandret på jordens historie slik at slanger ble den dominerende rasen og historien The Planet of the Titans.

The Planet of the Titans ble nesten produsert. Den var skrevet av Allan Scott og Chris Bryant og den handlet om at mannskapet på «Enterprise» redde romskipet «Da Vinci» fra en katastrofe. Under redningen blir Kirk slått i hodet. Han blir gal og forsvinner. Flere år etter blir «Enterprise», nå ledet av kaptein Gregory Westlake, sendt til en planet nær hvor Kirk forsvant. Planeten holder på å bli dratt inn i et svart hull og den har et vell av informasjon som klingonene også er på jakt etter. «Enterprise» finner Kirk, men både skipet og planeten blir dratt via det svarte hullet til jordens fortid. Der blir de til titanerne fra gresk mytologi. Philip Kaufman skulle regissere filmen. Ralph McQuarrie gjorde førproduksjonsdesign og Ken Adam tegnet storyboard.

I 1977 ble det bestemt at istedenfor filmen skulle de lage en ny TV-serie kalt Star Trek: Phase II som skulle bli vist på Paramounts nye TV-nettverk. Skriving av manusene ble påbegyunt, inkludert en to timer lang pilotepisode kalt In Thy Image, som var basert på det uproduserte manuset Robot's Return fra Roddenberrys kansellerte serie Genesis II. Under forberedningen av innspillingen kalte Michael Eisner, daværende sjef for Paramount, sammen til et møte. Han sa at de hadde sett etter en Star Trek-film i fem år og at pilotepisoden var det som skulle bli til filmen. På tross av allerede eksisterende rollebesetning, kostymer, sett og 12 skrevne manus ble serien, sammen med det nye TV-nettverket, skrinlagt. Det nye TV-nettverket, kalt UPN, startet ikke opp før i 1995 og da med pilotepisoden av Star Trek: Voyager den første kvelden.

Arbeidet med å omskrive In Thy Image til Star Trek: The Motion Picture ble påbegynt. Forfatteren Alan Dean Foster ble stengt ute under arbeidet med manuset og selv om det oppstod flere problemer ble han ikke spurt om råd. Det ble gjort forsøk på å fjerne navnet hans fra filmen, men på grunn av press fra Writer's Guild of America endte Foster opp med å bli kreditert i filmen som forfatter av historien.

I 1977 kom Star Wars ut og ble en stor suksess og Paramount bestemte seg for å starte førproduksjonen av ST:TMP. Istedenfor å lage filmen som en romopera lik Star Wars, valgte de å etterligne stemningen og formatet til 2001: En romodyssé. Douglas Trumbull, som jobbet med effekter til Star Trek: The Motion Picture, hadde også jobbet på 2001. Den endelige filmen følger historien fra In Thy Image i en generell grad på grunn av krangler mellom manusforfatter Harold Livingstong og produsent Gene Roddenberry. Det ble også bedt om flere forandringer fra Paramount og skuespillerne. På grunn av dette ble manuset revidert nesten daglig frem til slutten av innspillingen.

Flere større forandringer i forhold til manuset fra pilotepisoden inkluderer: scener hvor Kirk prøver å rekruttere McCoy i en park i San Francisco, en konferanse hvor admiralene diskuterer faren, løytnant Xon, ødeleggelsen av skipet «Aswan», en invasjon av mekaniske sonder på «Enterprise», scener hvor Ilia-sonden prøver å forføre Kirk og Sulu, scener hvor Kirk og Ilia-sonden drar ned til San Francisco for å se på film fra NASAs Voyager-program hos Stjerneflåten.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Bob Collins, regissøren av den kansellerte pilotepisoden, skulle i et kort tidsrom regissere filmen. Paramount bestemte seg for at de ville ha en berømt regissør og hyrte derfor inn Robert Wise som tok over som regissør.

De største problemene man støtte på under produksjonen var spesialeffektene. Halvveis i produksjonen ble det bestemt at det opprinnelige effektselskapet som jobbet på filmen, Robert Abel and Associates, ikke var oppgaven voksen når det gjaldt å produsere alle scenene. I mars i 1979 tilbydde Paramount Douglas Trumbull og hans selskap, Future General, jobben hvis de kunne få alle effektene ferdiggjort til premieredatoen julen samme år. Det meste av arbeidet gjort av Robert Abel frem til da ble forkastet. Markhullsekvensen ser ut til å være den eneste fra Abel som er i den ferdige filmen. Trumbull begynte med å gjøre om igjen mange av effektene og scenene med den samme besetningen han brukte på Nærkontakt av tredje grad. Han hyrte også inn John Dykstra til å gjøre noen av effektene.

Delen av filmen hvor Spock går inn i V'Ger alene ble filmet i juni 1979 av Trumbull, som både skrev og regisserte sekvensen. Den opprinnelige sekvensen hvor Spock og Kirk går inn i V'Gers minnekjerne hadde tidligere blitt forkastet fordi det ble fastslått at den fikk filmen til å stoppe opp og at nesten hele effektbudsjettet ville ha gått med til effektene og til å fjerne trådene.

I ST:TMP får man se klingoner med «kulete» panner for første gang. I TV-serien Star Trek: The Original Series hadde de krokete øyenbryn og tvinnete barter. Denne forandringen startet mange debatter og flere år med spekulasjoner om hvorfor de så annerledes ut. Det ble lagt inn en referanse til forandringen i episoden Trials and Tribble-ations av Star Trek: Deep Space Nine og man fikk en endelig forklaring i den fjerde sesongen av Star Trek: Enterprise i 2005.

Mye av opptaksutstyret som ble brukt til å lage lydeffektene var på denne tiden veldig avansert. De brukte blant annet Advanced Digital Synthesizer 11, som var laget av Con Brio, Inc.. Filmen ga de mye publisitet og den ble brukt til å reklamere for synthesizeren.

En utvidet versjon av film ble gitt ut på video og vist på ABC i 1983. Den hadde flere mindre scener som hadde blitt klippet ut av kinoversjonen. Dette var en av de første gangene at en utvidet versjon av en film hadde blitt laget for TV og videomarkedet. Denne versjonen hadde en stor feil i en scene hvor Kirk var i rommet. Spesialeffektene var ikke ferdiglaget og man kunne derfor se stillaset og taket i rommet hvor de spilte inn scenen.

I 2001 ble en ny versjon kalt Director's Edition utgitt på VHS og DVD. Wise fikk muligheten til å klippe filmen på nytt og gjøre ferdig flere sekvenser med dataanimasjon. Disse nye effektene var basert på storyboard og de ble produsert slik at de så ut som effekter fra 1970-årene. Flere kontinuitetsfeil ble også rettet, mens andre ble innført. Flere klipp ble også gjort for å forbedre flyten i filmen og da spesielt i den andre halvdelen hvor flere segmenter ble forkortet. Denne versjonen har også en ordentlig lydmiks, noe den originale versjonen manglet. Denne nye versjonen blir generelt sett ansett som en forbedring av den originale.[1]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Filmen blir ofte sett på som en skuffelse på grunn av dårlig flyt og fokus på spesialeffekter istedenfor historien og personene. Andre anser som en av de beste Star Trek-filmene og den filmen som nærmest gjenspeiler Roddenberys visjon for fremtiden.

Flere kritikere mente at den var for vektig og kjedelig. Scenen hvor Kirk og Scotty flyr fra en romstasjon til «Enterprise» er lang og inneholder modellen av romskipet fra flere vinkler. Den andre halvdelen av filmen har flere lange scener hvor «Enterprise» flyr gjennom insiden av skyen og reaksjonene til mannskapet. Robert Wise påstod senere at grunnen til disse lange scenene var at produksjonen var så hurtig at flere av spesialeffektscenene ble filmet i siste sekund uten tid til skikkelig klipping. Trumbull har på den annen side gjort det kjent at han foretrekker lengre scener istedenfor den mer aggressive stilen i Star Wars gjorde populær.

Time Magazine ga filmen en negativ omtale hvor de kritiserte tregheten og at den fokuserte på effekter.[2] En omtale av BBC sier at filmen var en fiasko.[3] James Berardinell, som anmeldte filmen i 1996, brukte de samme kritikkene og skrev også at den var for lik Star Trek-episoden The Changeling. Han mente dog at begynnelsen og slutten av filmen var bra.[4]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Chekov's Enterprise: A Personal Journal of the Making of Star Trek: The Motion Picture av Walter Koenig.
  • Star Trek Movie Memories av William Shatner med Chris Kreski. (New York: HarperPrism, 1994)
  • The Making of "Star Trek: The Motion Picture av Gene Roddenberry (med Susan Sackett). (New York: Pocket Books, 1980).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ thedigitalbits.com
  2. ^ «Time». Arkivert fra originalen 3. april 2009. Besøkt 10. mars 2007. 
  3. ^ BBC
  4. ^ reelviews.net

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]