StarCraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
StarCraft
StarCraft
Utvikler Blizzard Entertainment
Utgiver Blizzard Entertainment
Designer Chris Metzen
Serie StarCraft
Plattform Windows, Macintosh, Nintendo 64
Utgivelse 29. mars 1998
Sjanger Sanntidsstrategispill
Modus Enspiller, flerspiller
Aldersgrense 16
Format 1 x CD-ROM
Nintendo 64-kassett

StarCraft er et svært populært sanntidsstrategispill utviklet av Blizzard Entertainment, utgitt våren 1998 til Windows, og senere til Macintosh og Nintendo 64. I november 1998 kom utvidelsespakken Brood War.

I StarCraft velger man å styre en av tre fraksjoner, Terran, Protoss eller Zerg, hver av rasene med sine egne spesialiteter og taktiske fordeler. Ingen rase er har noen bestemte fordeler i dette spillet, og derfor går Starcraft mest ut på din evne til å både bygge opp en hær raskest mulig (macro), og forsvare deg selv mot fienden (micro). Jo fortere du får etablert en hær, jo fortere får du ned fienden og vinner spillet, men du må huske på å ta vare på resursene til senere bygging og oppgradering av troppene.

Historien i spillet[rediger | rediger kilde]

Terran[rediger | rediger kilde]

StarCraft er satt i framtiden. Og det som har skjedd på jorda er ganske enkelt det at planeten er blitt overbefolket gjennom det 21 århundre. Som en reaksjon på både overfylt planet og fengsel, samt som et vitenskapelig eksperiment blir en gruppe dødsdømte fanger sendt ut for å kolonisere en annen planet. 40–000 fanger ble sendt ut i verdensrommet, og takket være en kritisk feil i navigasjonssystemene deres havnet de langt utenfor de planlagte koordinatene, og måtte til slutt bruke nødsystemer for å i hele tatt lande noen plass. De som overlevde turen, dannet en konføderasjon i sin nye verden. Ikke lenge etter, ble de angrepet av ukjente vesener som totalt ødela en av konføderasjonens utposter. Før de rakk å angripe en andre utpost, trakk disse vesenene, som kalte seg selv protoss, seg unna av ukjente grunner. Grunnen fant de kort tid etterpå, da en annen rase ble funnet på planeten, nemlig rasen "Zerg".

Protoss[rediger | rediger kilde]

Den enigmatiske rasen kjent som Xel'Naga gikk en gang ned på planeten Aiur, der de utviklet sitt nye eksperiment de kalte Protoss. De styrte evolusjonen av dyrene i Aiur's dype jungler ved hjelp av genetiske midler, og mente de kunne skape den fysisk perfekte skapning her. Men Protossene utviklet seg raskere enn de hadde regnet med, og begynte etter hvert å stå opp mot sine mestre. Xel'naga innså at de hadde strukket eksperimentet sitt for langt, og stakk av fra planeten Aiur, der de lot sine nye kreasjoner leve for seg selv.

Da den menneskelige faksjonen kom seilende gjennom rommet, var Protossene såpass utviklet at de lett kunne spionere på dem fra sine egne utposter. De ble fort fascinert over denne rasen, som ikke hadde på langt nær den samme teknologien som Protossene hadde, og som stadig kriget med hverandre, men likevel klarte å tilpasse seg miljøet rundt seg og trives der. I 200 år studerte de menneskene nysgjerrig, helt til en tredje rase kom til en av menneskenes planeter. Denne tredje rasen infesterte menneskene og brukte dem for å vokse seg sterkere, og Protossene ble skremt av deres effektivitet. Protossen Tassadar fikk i oppdrag å sende en krigsflåte for å utrydde all Terran befolkning på de planetene de hadde kolonisert. Men etter å ha utryddet en planet for liv, begynte Tassadar å tvile på at dette var det rette å gjøre. Derfor snudde han før angrepet på den neste menneske-bebodde planeten, bestemt på å heller bekjempe den tredje rasen uten å måtte utrydde uskyldige folkeslag.

Zerg[rediger | rediger kilde]

Etter Xel'Nagaenes flukt fra Aiur, bosatte de seg på den vulkanske planeten Zerus, for å fortsette sine evolusjonære prosjekter. Denne nye insekt-lignende rasen de lagde, kalte de Zerg. Zergene hadde egenskapen at de kunne ta over andre dyr, og brukte den egenskapen for å overleve på planeten, og manipulere omgivelsene sine.

Xel'Nagaene husket godt fiaskoen med Protossene, og bestemte seg for å lage en Overhjerne som kunne kontrollere alle zergene for å unngå de opprørske tendensene som gjorde Protossene uomgjengelige. Men denne Overhjernen utviklet etter hvert en egen personlighet og høye ambisjoner om å videreutvikle rasen den hadde blitt satt overfor, og til slutt angriper Zergene Xel'nagaene, som blir helt overrasket over angrepet fra det de trodde var et vellykket eksperiment. Overhjernen lærte av Xel'Nagaenes logger av tidligere eksperiment at en annen rase, Protossene fantes, og bestemte seg for at de også måtte bli assimilert til en del av Zerg rasen. Dermed la de ut på en ferd mot Protossenes hjemverden Aiur..

StarCrafts oppbygning[rediger | rediger kilde]

Blizzard gjorde stor suksess med Warcraft II, men det store minuset med Warcraft var at det bestod av to raser med enheter som tilsvarte hverandre, slik at variasjonen på taktikker var minimal, og begge lag hadde samme styrker og svakheter. Med StarCraft snur de på den trenden og lager stor variasjon i mulige strategier. StarCraft ble en stor suksess fordi de tre rasene har helt forskjellige enheter, men likevel er svært jevnt balansert og ingen av dem var betydelig overlegne. Nettopp fordi hver rase har så mange forskjellige enheter, så finnes det alltid en metode for å lett bekjempe motstanderens oppbygde forsvar eventuelt angrep.

StarCraft verden rundt[rediger | rediger kilde]

Da Blizzard ga ut utvidelsespakken Brood War, kunne spillet holde seg populært i mange år til, og det ble holdt turneringer verden over. Dette er også mye takket være Blizzards brukervennlige og velbrukte nettservere på Battle.net. Spesielt populært ble spillet i Sør-Korea, der offisielle turneringer fortsatt eksisterer, og profesjonelle StarCraft-spillere blir betraktet som kjendiser. StarCraft er det stategispillet som der har vært avholdt flest turneringer i. Det ble nylig avholdt en stor turnering i Sør-Korea, GSI GOMTV Star Invitational – denne ble kringkastet med en dedikert Engelsk kommentator. Personer fra hele verden kunne få et innblikk i den sørkoreanske Starcraft scenen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]