Stanley Cup-sluttspillet 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stanley Cup 2017
Varighet 29. mai11. juni 2017
Stanley Cup
Vinner av
Stanley Cup
Pittsburgh Penguins (5. tittel)
  Andreplass Nashville Predators
Sesonger
2016 2018

Stanley Cup-sluttspillet 2017 begynte 12. april 2017 og ble avsluttet 11. juni.

Den siste kampen i divisjonsrundene var mellom Toronto Maple Leafs og Washington Capitals. Dette var den 18. kampen som gikk til sudden death og overgikk den tidligere rekorden på 17 overtidskamper fra sluttspillet i 2013.[1][2] Det var også første gang siden sluttspillet i 2001 at ingen kamper i divisjonsrunden gikk til syv kamper.

For åttende gang på rad, og for tolvte gang de siste 14 årene, kom et lag fra California til Western Conference-finalen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stanley Cup

Washington Capitals ble kvalifisert til sluttspillet som vinner av Presidents' Trophy for andre år på rad med flest poeng i grunnspillet.[3]

Detroit Red Wings klarte ikke dette året i kvalifisere seg til sluttspillet, og dette er første gang siden sluttspillet i 1990 at Detroit ikke deltar. Laget avsluttet slik den lengste sammenhengende deltakelsen i sluttspill blant dagens NHL-lag, med 25 sluttspill på rad. Dette er også den tredje lengste sluttspilldeltakelsen i NHLs historie.[4]

Blant de aktive NHL-lagene er det nå Pittsburgh Penguins som er i sin lengste sammenhengende sluttspilldeltakelse med elleve sluttspill på rad.[5]

Edmonton Oilers kvalifiserte seg til sluttspill for første gang siden 2006, og avsluttet slik en tangering av rekorden for manglende kvalifisering på ti år uten sluttspill sammen med Florida Panthers som ikke kvalifiserte seg i årene 2001-2011.[6]

Denne gangen ble fem lag fra Canada kvalifisert, mens året før var ingen av de syv canadaske lagene i NHL var med i sluttspillet. Fem canadiske lag deltok også i sluttspillet i 2015 og dette var det høyeste antallet siden 2004.[7]

For første gang siden 2006 kvalifiserte begge lagene fra Alberta til samme sluttspill.

Tittelforsvarer[rediger | rediger kilde]

Tittelforsvarer er Pittsburgh Penguins som vant finaleserien 4-2 mot San Jose Sharks etter å ha vunnet den avgjørende kampen 1-3 i SAP Center 12. juni 2016.[8]

Kvalifiserte lag[rediger | rediger kilde]

Dette var fjerde året etter at NHL la om divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, hvor de tre beste lagene fra hver division og to wildcards fra hver deltok, med en samlet deltakelse på åtte lag fra hver conference.

Følgende lag ble kvalifiserte for deltakelse:[9]

Eastern Conference
Atlantic Division
  1. Montreal Canadiens, vinner av Atlantic Division - 103 poeng
  2. Ottawa Senators - 98 poeng
  3. Boston Bruins - 95 poeng (42 ROWs)
Metropolitan Division
  1. Washington Capitals, vinner av Metropolitan Division og Eastern Conference, vinner av Presidents' Trophy - 118 poeng
  2. Pittsburgh Penguins - 111 poeng
  3. Columbus Blue Jackets - 108 poeng
Wild cards
  1. New York Rangers - 102 poeng
  2. Toronto Maple Leafs - 95 poeng (39 ROWs)
Western Conference
Central Division
  1. Chicago Blackhawks, vinner av Central Division og Western Conference - 109 poeng
  2. Minnesota Wild - 106 poeng
  3. St. Louis Blues - 99 poeng
Pacific Division
  1. Anaheim Ducks, vinner av Pacific Division - 105 poeng
  2. Edmonton Oilers - 103 poeng
  3. San Jose Sharks - 99 poeng
Wild cards
  1. Calgary Flames – 94 poeng (41 ROWs)
  2. Nashville Predators – 94 poeng (39 ROWs)

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[10]

I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

Divisjonsrunder Divisjonsfinaler Conferencefinaler Stanley Cup
            
A1 Montreal Canadiens 2
WC New York Rangers 4
WC New York Rangers 2
Atlantic Division
A2 Ottawa Senators 4
A2 Ottawa Senators 4
A3 Boston Bruins 2
A2 Ottawa Senators 3
Eastern Conference
M2 Pittsburgh Penguins 4
M1 Washington Capitals
WC Toronto Maple Leafs 2
M1 Washington Capitals 3
Metropolitan Division
M2 Pittsburgh Penguins 4
M2 Pittsburgh Penguins 4
M3 Columbus Blue Jackets 1
M2 Pittburgh Penguins 4
WC Nashville Predators 2
C1 Chicago Blackhawks 0
WC Nashville Predators 4
WC Nashville Predators 4
Central Division
C3 St. Louis Blues 2
C2 Minnesota Wild 1
C3 St. Louis Blues 4
WC Nashville Predators 4
Western Conference
P1 Anaheim Ducks 2
P1 Anaheim Ducks 4
WC Calgary Flames 0
P1 Anaheim Ducks 4
Pacific Division
P2 Edmonton Oilers 3
P2 Edmonton Oilers 4
P3 San Jose Sharks 2
Ajour pr. 12. juni 2017[11][12]
Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen innen samme conference i grunnspillet.
Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene[rediger | rediger kilde]

Finalen blir spilt best av 7 kamper, og er den første gangen disse to lagene møter hverandre i et sluttspill. For Piisburgh er det den andre på rad, og sjette totalt, etter at de vant fjorårets finale mot San Jose Sharks i seks kamper. Dette er første gang Nashville Predators spiller Stanley Cup-finale på 19 år etter at de ble tatt opp i NHL i 1998/99-sesongen.

De vant hver sin kamp da de møtte hverandre i grunnserien.

Pittsburgh hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og har hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens San Jose har hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6.

Nashville Predators er kvalifisert fra Western Conference, mens Pittsburgh fra Eastern Conference.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00).[12]
Kamper på datoer i kursiv ved behov

29. mai 2017
20:00
Pittsburgh Penguins 5 – 3
3 – 0, 0 – 1, 2 – 2
Nashville Predators PPG Paints Arena
Referanse
Matt Murray Målvakter Pekka Rinne Dommere:
Wes McCauley
Kevin Pollock, Brad Meier
Linjedommere:
Scott Cherrey
Shane Heyer, Brian Murphy
Jevgenij Malkin (15:38) PPG
Conor Sheary (16:37)
Nick Bonino (19:43)


Jake Guentzel (56:43)
Nick Bonino (58:58)
1 – 0
2 – 0
3 – 0
3 – 1
3 – 2
3 – 3
4 – 3
5 – 3



(28:21) PPG Ryan Ellis
(40:06) PPG Colton Sissons
(43:29) Frédérick Gaudreau
6 min Utvisninger 6 min
12 Skudd på mål 26
31. mai 2017
20:00
Pittsburgh Penguins 4 – 1
1 – 1, 0 – 0, 3 – 0
Nashville Predators PPG Paints Arena
Referanse
Matt Murray Målvakter Pekka Rinne Dommere:
Dan O'Halloran
Kevin Pollock, Brad Meier
Linjedommere:
Scott Cherrey
Shane Heyer, Brad Kovachik

Jake Guentzel (16:36)
Jake Guentzel (40:10)
Scott Wilson (43:13)
Jevgenij Malkin (43:28)
0 – 1
1 – 1
2 – 1
3 – 1
4 – 1
(12:57) Pontus Åberg
4 min Utvisninger 4 min
25 Skudd på mål 38
3. juni 2017
20:00
Nashville Predators 5 – 1
0 – 1, 3 – 0, 2 – 0
Pittsburgh Penguins Bridgestone Arena
Referanse
Pekka Rinne Målvakter Matt Murray Dommere:
Wes McCauley
Dan O'Halloran, Brad Meier
Linjedommere:
Scott Cherrey
Brad Kovachik, Brian Murphy

Roman Josi (25:51) PPG
Frédérick Gaudreau (26:33)
James Neal (29:37)
Graig Smith (44:54)
Mattias Ekholm (53:10) PPG
0 – 1
1 – 1
2 – 1
3 – 1
4 – 1
5 – 1
(2:46) Jake Guentzel
34 min Utvisninger 44 min
33 Skudd på mål 28
5. juni 2017
20:00
Nashville Predators 4 – 1
1 – 1, 2 – 0, 1 – 0
Pittsburgh Penguins Bridgestone Arena
Referanse
Pekka Rinne Målvakter Matt Murray Dommere:
Wes McCauley
Dan O'Halloran, Kevin Pollock
Linjedommere:
Brian Murphy
Shane Heyer, Brad Kovachik
Calle Järnkrok (14:51)

Frédérick Gaudreau (23:45)
Viktor Arvidsson (33:08)
Filip Forsberg (56:37)
1 – 0
1 – 1

(15:57) Sidney Crosby
8 min Utvisninger 6 min
24 Skudd på mål 25
8. juni 2017
20:00
Pittsburgh Penguins 6 – 0
3 – 0, 3 – 0, 0 – 0
Nashville Predators PPG Paints Arena
Referanse
Matt Murray Målvakter Pekka Rinne
Juuse Saros
Dommere:
Wes McCauley
Brad Meier, Kevin Pollock
Linjedommere:
Brian Murphy
Shane Heyer, Scott Cherrey
Justin Schultz (1:31) PPG
Bryan Rust (6:43)
Jevgenij Malkin (19:49)
Conor Sheary (21:19)
Phil Kessel (28:02)
Ron Hainsey (36:40)
1 – 0
2 – 0
3 – 0
4 – 0
5 – 0
6 – 0
42 min Utvisninger 58 min
24 Skudd på mål 24
11. juni 2017
20:00
Nashville Predators 0 – 2
0 – 0, 0 – 0, 0 – 2
Pittsburgh Penguins Bridgestone Arena
Referanse
Pekka Rinne Målvakter Matt Murray

0 – 1
0 – 2
(15:25) Patric Holmquist
(59:46) Carl Hagelin
0 min Utvisninger 8 min
27 Skudd på mål 29

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «2017 Stanley Cup Playoffs sets overtime record». NHL.com. NHL Enterprise, L.P. 23. april 2017. Besøkt 28. april 2017. 
  2. ^ Allen, Kevin; Barzilai, Peter (23. april 2017). «2017 NHL Playoffs set first-round overtime record». USA Today. Besøkt 28. april 2017. 
  3. ^ Presidents' Trophy changes nothing for Capitals, nhl.com, 6. april 2017, besøkt 6. april 2017
  4. ^ Dusterberg, Kurt (28. mars 2017). «Red Wings playoff streak ends at 25 seasons». NHL.com. NHL Enterprise, L.P. Besøkt 4. april 2017. 
  5. ^ Rosen, Dan (22. mars 2017). «Sidney Crosby key in Pittsburgh NHL playoff berth». NHL.com. NHL Enterprise, L.P. Besøkt 4. april 2017. 
  6. ^ Van Deist, Derek (28. mars 2017). «Oilers clinch playoff berth for first time since 2006». NHL.com. NHL Enterprise, L.P. Besøkt 4. april 2017. 
  7. ^ MacGregor, Roy (10. april 2015). «As playoffs near, Canada reasserts its place in the hockey universe». Globe and Mail. Besøkt 28. april 2015. 
  8. ^ Penguins win Stanley Cup, defeat Sharks in Game 6, nhl.com 13. juni 2016
  9. ^ «2016–2017 Wild Card Standings». NHL.com. Besøkt 10. april 2017. 
  10. ^ «Stanley Cup Playoffs format, qualification system». NHL.com. Besøkt 16. april 2014. 
  11. ^ NHL resultater
  12. ^ a b Stanley Cup Playoffs, nhl.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige:
 Stanley Cup-sluttspillet 2016 
Stanley Cup-
sluttspill

Neste:
 Stanley Cup-sluttspillet 2018