St. Magnuskatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For artikkel om Magnuskatedralen på Færøyene, se Magnuskatedralen
St. Magnuskatedralen i Kirkwall
St. Magnuskatedralen

St. Magnuskatedralen er en katedral i Orknøyenes hovedstad Kirkwall, og ble oppført av Ragnvald Orknøyjarl til ære for hans onkel Magnus Orknøyjarl.[1] Byggearbeidet startet i 1137. Katedralen har store likhetstrekk med Nidarosdomen. Bygningen er 72 meter lang, 17 meter bred (ikke medregnet tverrskip) og 21,5 meter høy under kirkeskipets hvelv. Magnuskatedralen er en «norsk» bygning og det mektigste minnesmerket over Orknøyenes norske periode.[2][3][4]

St. Magnuskatedralen er en av kun tre norske middelalderkatedraler, sammen med Stavanger domkirke, som ble bygget på omtrent samme tid (fra 1125), og Nidarosdomen, som fortsatt står.


Forhistorie[rediger | rediger kilde]

En tror at det første bispesete på Orkenøyene var i Birsay, hvor Torfinn Sigurdsson bygde en kirke i begynnelsen av 1050-årene. Sønnesønnen hans, Magnus Erlendsson jarl, var drept av mennene til Håkon Pålsson jarl omkring 1115. Magnus ble gravlagt ved kirken i Birsay, men etter at han var erklært hellig, omkring 1136, ble levningene flytta til Kirkwall. Sannsynligvis ble han fraktet til St. Olav kirken.[5] Om trent på samme tid, under Vilhelm den gamle (William the old) sin tiden som biskop, var bispesete flytta til Kirkwall og bygging av katedralen startet.

I forbindelse med krigen som Ragnvald Kale Kolsson førte for å bli jarl, er det nevnt i Orkenøy-sagan at han fikk råd av faren, Kol Kalesson, om at han måtte søke hjelp hos onkelen, Magnus den hellige, og at han skulle love å bygge en steinkirke til han i Kyrkjevåg (Kirkwall) som det ikke skulle finnes maken til i landet. I 1136 var Ragnvald blitt jarl av Orknøyene og han holdt løfte om å bygge en bygge en katedral. Året etter startet han byggingen og faren hjalp han med å skaffe midler, det var også han som la de første planene for utformingen. Sannsynligvis var biskop Vilhelm den gamle også sterkt involvert i prosjektet.[6][7]

Inne i St. Magnuskatedralen

Byggingen[rediger | rediger kilde]

Bibelen i katedralen er på Norsk
Vindu i katedralen
Vindu i katedralen

Katedralen er en korskirke i romersk og gotisk stil, 72 meter lang og 17 meter bred (ikke i regnet tverrskipet). Kirken er i hovedsak bygget i rød sandstein med dekorasjoner av gul sandstein, noe som gir kirken et særtrekk. Man tror at arbeidet ble utført av engelske murere som hadde vært med på å bygge katedralen i Durham i tiden 1093 til 1133.[8]

Omkring 1150 stod koret ferdig, tverrskipet var også ferdig opp til triforium, men selve kirkeskipet bare halvferdig. Da var trolig relikviene etter Magnus den hellige allerede flyttet inn i kirken og plassert i et skrin ved altere.[9]

Ragnvald jarl ble drept på nordkysten av Skottland i 1158 og liket ble fraktet til Kirkwall hvor han ble gravlagt ved katedralen. Da biskop Vilhelm døde ti år senere, i 1168, ble William II biskop og da stoppet arbeidet opp. I 1188 ble Bjarne Kolbeinsson ny biskop på Orknøyene og han fortsatte arbeidet med byggingen. Men han gjorde store endringer på utformingen, blant annet gjorde han både koret og skipet større.

Det ble senere fortalt om mirakler ved graven til Ragnvald jarl og i 1192 ble han lyst hellig av Bjarne Kolbeinsson, med tillatelse fra paven, liket ble gravet opp og levningene plassert inne i katedralen.

Når Bjarne Kolbeinsson døde i Norge i 1223 fortsatte arbeidet under de senere biskopene, og bygningen ble utvidet og påbygget flere ganger i løpet av de neste 200 årene.

Man regner med at katedralen var ferdig rundt 1450, bygningen hadde da (som den eneste katedralen på de britiske øyer) også fått et fangehull.

Byggingen av Magnuskatedralen var startet et par tiår før Nidarosdomen i Trondheim, og var dermed den første norske katedralen man startet å bygge. Den er litt mindre enn Nidarosdomen, men i middelalderen var de to kirkene de to største bygningene i Norge.

Fram til reformasjonen i 1536 Magnuskatedralen domkirke for biskopen på Orknøyane.

Etter reformasjonen var det fare for at relikviene etter de to helgenene, sankt Magnus og sankt Ragnvald, skulle bli øydelagte, men de er seinere blitt funne og er i dag murt inne i to av pilarene i katedralen.[10]

Etter som det i dag ikke lenger er noe bispesete i Kirkwall er teknisk sett ikke kirken lenger noen katedral, men fungerer som en protestantisk sognekirke for Den Skotske kirke (Church of Scotland). Kirkebygget er i dag eid av Kirkwall by (The Royal Burgh of Kirkwall). Bispedømmet i Aberdeen og Orknøyene (The Diocese of Aberdeen and Orkney) eksisterer fremdeles, og i Kirkwall er hovedkirken i dag St. Olavs Kirken.

Kirken blir i dag mye brukt til konserter, foredrag og andre arrangementer, og særlig i sommermånedene blir den besøkt av mange turister. Kirken er en viktig arena for den verdenskjente St Magnus Arts Festival, som blir arrangert hvert år.[11]

Magnuskatedralen er i dag den best bevarte bygningen fra middelalderen i Skottland.

Kirkeklokkene[rediger | rediger kilde]

Det er fire klokker i St. Magnus, de ble donert i 1528 av biskop Robert Maxwell.

I 1671 da tårnet i kirken ble truffet av lyn og det begynte å brenne, falt klokkene ned i kirken. Så i 1682 fikk en kjøpmann i Kirkwall, Alexander Geddes, i oppdrag fra kirkemyndighetene om å frakte den sprukne klokken til reparasjon i Amsterdam. Ved ankomst i Amsterdam ble veide klokken 680 kg, den mistet 29 kg under støpningen, men 193 kilo nytt metall ble tilsatt, noe som resulterte i en ferdigvekt på 693 kg. Den nye kolven i klokken veide 21 kg. Geddes returnerte klokken til Kirkwall i august samme år.[12]

Planløsning

Tårnklokken[rediger | rediger kilde]

Den originale klokken ble laget i 1761 av en urmaker i Aberdeen ved navn Hugh Gordon. Klokken ble ombygget med en automatisk mekanisme av James Ritchie & Son i 2018.[13]

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Orgelet ble installert i 1925 og ble bygget av Henry Willis & Sons. Det har blitt vedlikeholdt av det samme firmaet siden. Orglet er plassert på gulvnivå på hovedaksen i kirken, konsollen var opprinnelig i den sørlige korgangen men ble ved ombyggingen av orglet i 1971 snudd 45 grader slik at organisten nå vender mot syd. Orgelet ble også ombygget i 2001.[14]

Bishop's Palace[rediger | rediger kilde]

På samme tid som katedralen ble bygget ble også Bishop's Palace bygget, for Vilhelm den gamle, ikke så langt unna katedralen. Det var en bygning med en stor rektangulær hall over hvelvede lagerrom.

Kong Haakon IV (Håkon Håkonsson) av Norge, overvintret her etter nederlaget i slaget ved Largs, kongen døde her i desember 1263 og det markerte slutten på det norrøne styret av Ytre Hebridene. Kongen ble begravet i St. Magnuskatedral til været var godt nok til å frakte levningene til Bergen.

Palasset forfalt, og etter 1540 ble det restaurert av biskop Robert Reid som la til et rundt tårn, "Moosie Toor". I dag er bygningen kun en ruin.[15]

Bispesete[rediger | rediger kilde]

De fungerende biskopene ved bispesete i Kirkwall (The Diocese of Orkney) var i de tidlige tider utnevnt av erkebiskopen i Hamburg-Bremen eller av norske konger, og etter 1153 av erkebiskopen i Nidaros.[16]


Biskoper i Kirkwall under norskt styre:

  • 1112 - 1169 William I (Vilhelm den gamle)
  • 1168 - 1188 William II
  • 1188 - 1223 Bjarni (Bjarne Kolbeinsson)
  • 1223 - 1247 Jofreyr
  • 1248 - 1269 Henry I
  • 1270 - 1284 Peter
  • 1286 - 1309 Dolgfinnr
  • 1310 - 1328 William III
  • 1328 - 1369 (ukjent)
  • 1369 - 1382 William IV

Etter 1382 var biskopene utnevnt av paven i Roma / Avignon.

I 1688 ble bispedømmet avskaffet i Skottland og Kirkwall.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «St. Magnus-katedralen». Store norske leksikon. 20. august 2020. Besøkt 4. oktober 2021. 
  2. ^ Fett, Harry (1909): Norges kirker i middelalderen. Kristiania: Norsk folkemuseum.
  3. ^ «Saint Magnus of Orkney». CatholicSaints.Info (engelsk). 15. april 2013. Besøkt 4. oktober 2021. 
  4. ^ «Welcome to St Magnus Cathedral, Britain’s most northerly Cathedral.». St Magnus Cathedral Kirkwall Orkney (engelsk). Besøkt 4. oktober 2021. 
  5. ^ «St Magnus Cathedral». sites.scran.ac.uk. Besøkt 4. oktober 2021. 
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. oktober 2021. 
  7. ^ «Centenary of St Magnus bones discovery». The Orcadian Online (engelsk). 31. mars 2019. Besøkt 4. oktober 2021. 
  8. ^ «The Cathedral Building». St Magnus Cathedral Kirkwall Orkney (engelsk). Besøkt 4. oktober 2021. 
  9. ^ «triforium». Store norske leksikon. 17. august 2021. Besøkt 4. oktober 2021. 
  10. ^ «DISCOVERIES IN ST MAGNUS CATHEDRAL» (PDF). 
  11. ^ «Home :: Magnus Festival». www.stmagnusfestival.com. Besøkt 4. oktober 2021. 
  12. ^ «St Magnus Cathedral». sites.scran.ac.uk. Besøkt 4. oktober 2021. 
  13. ^ «Time’s up for hand winding St Magnus Cathedral clock». The Orcadian Online (engelsk). 6. juli 2018. Besøkt 4. oktober 2021. 
  14. ^ «The National Pipe Organ Register - NPOR». www.npor.org.uk. Besøkt 4. oktober 2021. 
  15. ^ «Bishop's Palace and Earl's Palace, Kirkwall – Monuments & Ruins». www.visitscotland.com (engelsk). Besøkt 4. oktober 2021. 
  16. ^ «Diocese of Orkney: Foundation». www.cushnieent.force9.co.uk. Besøkt 4. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=St._Magnuskatedralen&oldid=21901776»