St. Cecilia-messen (Gounod)
| St. Cecilia-messen Messe solennelle en l’honneur de Sainte-Cécile | |||
|---|---|---|---|
| CG 56 Messe av Charles Gounod | |||
| Genre | Kirkemusikk | ||
| Periode | Romantikken | ||
| Komponert | 1851-1855 | ||
| Premieredato | 22. november 1855 | ||
| Typisk lengde | ca. 45 minutter | ||
| Satser/akter | 7 | ||
| Tekst av | Katolsk liturgi | ||
St. Cecilia-messen (fransk originaltittel: Messe solennelle en l’honneur de Sainte-Cécile) er en messe i G-dur komponert av Charles Gounod i 1855. Den er skrevet for tre solister, blandet kor, orkester og orgel. Verket er tilegnet St. Cecilia, som er kirkemusikkens skytshelgen og har katalognummer CG 56 i komponistens verkoversikt.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første offentlige fremføring av en komposisjon av Gounod var en messe som ble fremført 1. mai 1841 i San Luigi dei Francesi-kirken i Roma.[1] St. Cecilia-messen var hans første store komposisjon. Deler av den, satsene Sanctus og Benedictus ble fremført i London 13. januar 1851. Fremføringen ble godt mottatt i pressen. Den gode kritikken ble også gjengitt i Paris og skapte store forventninger til premieren på St. Cecilias minnedag 22. november 1855 i Saint-Eustache-kirken i Paris. Dirigent under premieren var Théophile Tilmant.[2]
Tekst[rediger | rediger kilde]
De liturgiske tekstene i messen er noe utvidet. I Gloria-satsen er bønnen «miserere nobis» (ha barmhjertighet med oss) intensivert av en ekstra «Domine Jesu» (Herre Jesus). Credo-satsen etterfølges av en trefoldig bønn med teksten «Domine, salvum fac Imperatorem nostrum Napoleonem, et exaudi i den invocaverimus te» (Herre, velsign vår keiser Napoleon og hør vår bønn denne dag som vi kaller deg) sunget en gang som bønn av koret a cappella etter en kort instrumental intro, deretter som en bønn fra hæren av mannsstemmer og messingblåsere, og tredje gang som en bønn fra nasjonen av hele koret med orkester. Messen har et instrumentalt offertorium.
I Agnus Dei synger solistene mellom de tre påkallingene teksten «Domine, non sum dignus ut intres sub tectum meum, sed tantum dic verbo, et sanabitur anima mea» (Herre, jeg er ikke verdig til å motta deg, men si bare et ord og jeg skal bli helbredet), en gang sunget av tenoren og en gang av sopranen. Bevegelsen slutter med et ekstra «Amen». Endringene er blitt kritisert som ikke liturgisk korrekt.[3]
Vokalinnslagene utføres av tre solister, sopran, tenor og bass, og firstemt blandet kor hvor tenor og basstemme noen ganger er delt.
Oppbygning[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Sats | Tekståpning | Tempomarkering | Toneart | Takt |
|---|---|---|---|---|---|
| I | Kyrie | Moderato, quasi Andantino | G-dur | ||
| II | Gloria | Larghetto | D-dur | ||
| III | Credo | Credo in unum Deum | Moderato molto maestoso | C-dur | |
| Et incarnatus est | Adagio | ||||
| Et resurrexit | Tempo primo | ||||
| Offertorium | |||||
| IV | Sanctus | Andante | F-dur | 9/8 | |
| V | Benedictus | Adagio | B-dur | ||
| VI | Agnus Dei | Andante moderato | D-dur | 12/8 |
Verkets mottakelse[rediger | rediger kilde]
Camille Saint-Saens kommenterte etter premieren:
"Fremføringen av Messe Saint-Cécile forårsaket et slags sjokk. Denne enkelheten, denne storheten, dette rolige lyset som steg i den musikalske verden som et daggry, uroet menneskene enormt. ... først ble de blendet, så sjarmert, så erobret."[5]
Han rangerte messen blant Gounods beste verk.
Sanctus-satsen har blitt brukt i Werner Herzogs film Nosferatu – Nattens vampyr (1979).
Utvalgte opptak[rediger | rediger kilde]
- Igor Markevitch, Gerhard Stolze, Hermann Uhde, Tschechischer Sängerchor Prag - Tschechische Philharmonie, innspilt i Praha, 1965
- Jean-Claude Hartemann, Pilar Lorengar, Heinz Hoppe, Franz Crass, Orchester de la Societe des Concerts du Conservatoire, innspilt i St. Roch før 1963
- Mariss Jansons, Luba Orgonášová, Christian Elsner, Gustáv Beláček, Bavarian Radio Chorus og Radio Symphony Orchestra, Herkulessaal, München, i 2007
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ A Dictionary of Music and Musicians, s.v. «Gounod, Charles».
- ^ Thrall, Josephine (1908). "Messe Solennelle" in "Oratorios and Masses" (PDF). The American History and Encyclopedia of Music. s. 345–348. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juni 2014. Besøkt 22. september 2016. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. juni 2014. Besøkt 10. oktober 2017.
- ^ Hugh Thomas Henry (1913). «Agnus Dei (in Liturgy)». Catholic Encyclopedia (engelsk). 1.
- ^ Cookson, Michael. «Charles Gounod (1818–1893) / Solemn Mass (Saint Cecilia Mass) for soloists, mixed choir, orchestra and organ (1855)». musicweb-international.com. Besøkt 17. desember 2014.
- ^ a b Eriksson, Erik. «Messe solennelle de Sainte Cécile for soloists, chorus, orchestra & organ in G major». Allmusic. Besøkt 17. desember 2014.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Messe solennelle de Sainte-Cécile: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- St Cecilia Mass (Charles Gounod) ChoralWiki
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Max Derrickson: Gounod – Messe solennelle de Sainte Cécile musicprogramnotes.com