Språkrensing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Språkrensing eller språkpurisme består i bestrebelsene for å redusere eller eliminere antallet fremmedord eller lånord i et språk. Dette skjer ved å benytte andre samtidige ord, gjennom neologisme, ved å gjenopplive eldre tiders ord i språket som er gått ut av bruk, eller ved å hente ord fra nært beslektede språk.

islandsk heter en telefon farsími, fordi far betyr «å fare», og sími betyr «tråd». World wide web heter på islandsk veraldarvefurinn som kan oversettes «verdensfloden».[1]

Under 1800-tallets språkpurisme i Danmark var H.C. Ørsteds fordanskning av «hydrogen» og «oksygen» til brintog ilt er eksempler på vellykte avløserord. Spesielt prøvde man å rense ut ord med latinsk og fransk opprinnelse fra dansk. Tysk ble oppfattet som mindre fremmed, og nye orddannelser var ofte en oversettelse av det tyske ordet. Sådan fikk man ord som «forfatter», oversatt fra tysk Verfasser, der man før hadde sagt Autor; og «dikter» av tysk Dichter, der man før hadde sagt Poet.[2]

Et norsk forsøk på språkrensing var forslaget fra sorenskriver Stavang fra Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane om at «automobil» skulle hete skjenelaus kjøyregreie.[3]

Språkrensing etter språk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Islandsk», Språkrådet
  2. ^ Didrik Arup Seip: Liten norsk språkhistorie (s. 32), Aschehoug, 1971
  3. ^ [1] Eystein Eggen: «Språk og nazisme: Stevnemøte med glemte ord?», Aftenposten 19. oktober 2011

Se også[rediger | rediger kilde]