Sportpalasstalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hitler-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels' taler i Sportpalast, Berlins største arrangementsbygning, 18. februar 1943. Slagordet Totaler Krieg – kürzester Krieg betyr «Total krig – kortere krig».

Sportpalasstalen (tysk: Sportpalastrede) eller Den totale krig-talen ble holdt av den tyske propagandaminister Joseph Goebbels i Berliner Sportpalast til et stort, men nøye utvalgt publikum, den 18. februar 1943. Bakgrunnen var at andre verdenskrig var begynt å gå dårlig for Tyskland under diktatoren Adolf Hitler, især tapet i slaget om Stalingrad.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Talen ble holdt etter at krigslykken hadde snudd; slaget om Stalingrad var tapt og Sovjetunionen hadde begynt å gjenerobre terreng.[1] Ved Casablancakonferansen hadde Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin Roosevelt krevd Tysklands betingelsesløse kapitulasjon.[2] Samtidig møtte de tyske styrkene i Nordafrika under general Erwin Rommel motgang, de ble presset både fra øst og vest.[3]

Som svar beordret Adolf Hitler at det skulle krigsmobiliseres ytterligere. Den 2. februar ble 100 000 restauranter og klubber stengt slik at sivilbefolkningen skulle kunne bidra mer til krigsanstrengelsene. Derfor lyttet millioner av tyskere på Goebbels over radioen da han 18. februar 1943 talte foran tusenvis av utvalgte partimedlemmer, fra Berliner Sportpalast, om de siste ukenes tilbakeslag.[1]

Talen var viktig som en tidlig erkjennelse om at Tyskland var i stor fare. Dette brukte Goebbels for å motivere til å fortsette kampen hardere. Hans hovedsakelige argument var at om ikke den tyske armé og dens allierte klarte å motstå trusselen fra øst skulle riket slukes av bolsjevisme og kort etter skulle også resten av Europa falle. Han sammenfattet det som om to tusen års vesterlandsk sivilisasjon var i fare, og la skylden for Tysklands nederlag på jødene. Mens Goebbels nevnte Sovjetunionens mobilisering som djevelsk erklærte han at «Vi kan ikke bemestre den bolsjevistiske fare dersom vi ikke benytter lignende, dog ikke identiske, metoder i en total krig.» Slik rettferdiggjorde han nedskjæringene av den sosiale standard som midlertidige tiltak.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Beevor 2002, s. 364
  2. ^ Beevor 2013, s. 437–438
  3. ^ Beevor 2013, s. 425, 434

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]