Sporeslaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sporeslaget
Konflikt: Del av Den Hellige Ligaens krig 1508-1516
Dato 16. august 1513
Sted Ved Guinegate, nå Enguinegatte ved Thèrouanne
Resultat
engelsk seier
Parter
England Frankrike
Kommandanter
Henrik VIII av England Marskalk La Palice
Styrker
1 000 kavalerister med 10 000 infanterister 2 000 kavalerister
Tap
Små 40 drepte og 120 tatt til fange

Sporeslaget eller slaget ved Guinegate var hovedsakelig et rent kavalerislag, men med delvis støtte fra fotfolk. Slaget ble stående som en stor begivenhet for adelstanden, men skjedde ved tilfeldighet ved at det var et mislykket forsøk på å trekke engelskmennene fra den beleirede byen.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

De italienske krigene i årene mellom 14951559 fulgt som en rivalisering mellom stormaktene. Den gang hadde pave Julius II opprettet en ny allianse som ble kalt for Den hellige ligaen. Denne ble en antifransk allianse i desember 1511 da kong Henrik VIII av England sluttet seg til den. Så snart krigen var et faktum forberedte Henrik VIII en ekspedisjon over Kanalen og sende 1 500 langbueskytterne over til Nederlendene hvor å bidra til å slå ned en oppstand.

Henrik VIII var bundet av løfter om hvor militærassistanse skulle sendes og året etter sende han en ekspedisjonsstyrke på 5 000 mann under lord Dorset. Dorset seilt i juni 1512 til Navarra i nordøstlige Spania. Spanjolerne var mer interessant i å angripe kongedømmet Navarra fremfor å invadere Guyenne i sørvestlige Frankrike og Dorset måtte vende skuffet tilbake flere måneder senere. Uforferdet besluttet Henrik VIII å lede den neste ekspedisjon som til slutt organisert våren 1513 med rundt 30 000 mann. Den skal til Calais og derfra angripe franske holdepunkter mot Flandern i keiser Maximilian Is interesse.

Den 30. juni 1513 gikk den engelske hæren på land fra 53 storskip i Calais. Derfra rykket Henrik VIII til Thèrouanne som blir satt under beleiring, men Thèrouanne ble ikke helt avsperret ved at det var hull som forsyninger kunne komme gjennom. Dette oppmuntret marskalken La Palite til å planlegger et angrep for å unnsette festningsbyen. Den 16. august 1513 hadde La Palite samlet sine styrker, delt de i to, den ene skulle være synlig for å lokke vekk engelskmennene ved avledet deres oppmerksomhet slik at La Palice kunne setter inn et angrep med den hensikt å åpne veien for en kompani med krutt og forsyninger til byen. Henrik VIII møtte derimot opp med keiser Maximilian 1. og flytte hæren, nå forsterket med tyske landsknekter, lengre sørover.

Kavalerivåpenet[rediger | rediger kilde]

Tross populære oppfatninger var de pansrede rytterne i rustning ikke utdatert ovenfor skytevåpen, derimot hadde den tekniske spesialisering skilt ut kavaleriet i tungt kavaleri og lett kavaleri. Det tunge kavaleriet i rustning blir et gjennombruddsvåpen for coup de grace mens det lette kavaleriet ble øremerket for forfølgelse, sikring og rekognosering av fiendtlige styrker. De pansrede rytterer blir færre, men de var bortimot usårbare med ny rustningsdesign. Etterhvert som pansringen ble bedre, ble den også tyngre og på midten av 1500-tallet var man nødt til å redusere rustningen i omfang. Skytevåpen var bare effektivt på kloss hold, skjønt det ble stadig større og større avstand mellom skytteren og det tunge kavaleriet utover 1500-tallet.

Allerede under hundreårskrigen1400-tallet dukket platebeskyttelse for hest opp og i et århundre så man stridsvogner, bokstavelige talt på fire bein med plater over nesten hele hestekroppen, unntatt på undersiden og på halsen. Både engelskmenn og franskmenn hadde tung beskyttelse på hestene under sporeslaget, avbildelser vist pansrede menn og hester med tykke lanser og kjoler av metall på rytterne.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Henrik VIII og Maximilian 1. gikk til angrep på den franske kavalerihæren, men ikke før ridende langbueskyttere som eskortert batterier av lette feltskytser ble sendt forover. Disse tok oppstilling bak en hekk slik at de kunne skyte ut piler og kanonkuler uten å blir overløpt. La Palice skjønner at planen hans hadde slått feil og at langbueskytterne og artillerister vil fange franskmennene under et veldig angrep. Han ga ordre om retrett.

Det var på dette tidspunktet at det berømte kavalerislaget skjedde ved at det engelske kavaleriet på 1 000 mann angriper det franske kavaleriet som blir oppholdt i harde kamper lanse mot lanse. Deretter sendet Henrik VIII og Maximilian 1. det lette kavaleriet i sirkel slik at det kunne overraskende angripe franskmennene i ryggen. Sjokket brøt ned de franske rekkene og de la seg på flukt med skarp forfølgelse av engelskmennene. De tyske panserrytterne, de såkalte reiter, leiesoldater på upansrede hester, deltok også. Det var av denne grunn at slaget sitt populært navn: sporeslaget.

40 franskmenn var blitt drept og 120 tatt til fange. Blant fangene var også La Palice selv. I mellomtiden hadde sir Ap Thomas i spissen for egne lette kavaleri slått unna avledningsstyrken.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Den 22. august 1513 måtte Thèrouanne overgi seg og Henrik VIII fortsatte mot Tournai som blir satt under beleiring fram til den 25. september da byen overgir seg. Da hadde den engelske kongen fått meldning om slaget ved Flodden Field som nesten overskygget de militære prestasjoner på kontinentet. I oktober haster Henrik VIII hjem til England med hæren.

Det neste året, i 1514, seilte «Henry Grace à Dieu» for første gang ut på tokt som flaggskip for en flåte på 45 skip som overfører 8 000 mann til Calais og 6 000 andre ble forberedt for å kom over senere. Det kan ha vært på dette tidspunktet at Henrik VIII får den tanke at krigsinnsatsen ikke er i samsvar med Englands interesser og at oppmerksomheten i steden må rettes mot Englands tradisjonelle fiende Skottland. Krigen var på kontinentet var uansett hans personlige krigseventyr og det var lett å slutte separatsfred i sommeren 1514.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Paul Cornish, Henry VIII's Army (Men-At-Arms Series, 191), Opsrey Publishing (1987)