Hopp til innhold

Spissmorkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spissmorkel
Spissmorkel (Morchella conica) med den karakteristiske kjegleformede hatten og nettverket av opphøyde lister.
Nomenklatur
Morchella conica
Pers., 1818
Klassifikasjon
RikeSopp (Fungi)
RekkeSekksporesopper (Ascomycota)
KlassePezizomycetes
OrdenBegersoppordenen (Pezizales)
FamilieMorkelfamilien (Morchellaceae)
SlektEkte morkler (Morchella)
Økologi
Habitat: Terrestrisk

Spissmorkel (Morchella conica) er en spiselig sopp i slekten ekte morkler (Morchella) i rekken sekksporesopper. Den regnes som en av de mest ettertraktede vårsoppene i Norge og er høyt verdsatt på restaurantkjøkken.[1] Soppen vokser om våren og forsommeren, i hovedsak fra mai til midten av juni, før de fleste andre matsoppene kommer.[2]

«Spissmorkel» har tradisjonelt blitt brukt som navn på én art, men DNA-undersøkelser har vist at det som tidligere ble regnet som én art, i virkeligheten omfatter flere nært beslektede arter i Norge. Slekten Morchella deles utseendemessig i to grupper: spissmorkler, med tilspisset hatt, og rundmorkler, med mer avrundet hatt.[3]

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Spissmorkelen har en kjegleformet til nærmest sylinderformet hatt med et tydelig nettverk av langsgående og tverrgående opphøyde lister. Fargen varierer fra blekbrun og oker, via olivengrå, til nesten svart hos eldre eksemplarer. Stilken er hvit til kremfarget og er ofte tykkere ved basen.[2]

Et viktig kjennetegn er at hele soppen er hul innvendig, fra stilkbasen til toppen av hatten. Dette skiller ekte morkler fra den giftige sandmorkelen, som har kamre og skillevegger inni.[2]

Voksested og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Spissmorkel vokser på bakken, aldri på trær. Den finnes typisk på næringsrik jord, i barkbedd og hagebed, langs skogsbilveier, på hogstfelt og særlig på branntomter året etter en skogbrann. Sesongen er kort, vanligvis bare tre til fire uker i mai og juni.[2]

Forveksling

[rediger | rediger kilde]

Den alvorligste forvekslingsfaren er med sandmorkel (Gyromitra esculenta), som er giftig og tilhører en helt annen slekt. Sandmorkelen har en uregelmessig, hjerneaktig bølget hatt i stedet for den kjegleformede hatten med nettverksmønster, og den er ikke hul innvendig. Snittes soppen i to på langs, vil sandmorkelen vise kamre og skillevegger, mens spissmorkelen er helt hul.[2]

Spissmorkel er en ettertraktet matsopp, men må alltid varmebehandles godt før den spises. Den skal aldri spises rå, og det er rapportert lette forgiftninger ved utilstrekkelig tilberedning eller inntak av store mengder.[1][2] Soppen brukes blant annet i sauser, risotto og som tilbehør til kjøtt, og den tørkes ofte, noe som gir en intens smak.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Klaus Høiland. «Ekte morkler». Store norske leksikon. Besøkt 4. juni 2026.
  2. 1 2 3 4 5 6 «Spissmorkel». SoppkartNorge.no. Besøkt 4. juni 2026.
  3. «Morkler». Store norske leksikon. Besøkt 4. juni 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]