Spinntronikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Figuren viser et eksempel på hvordan elektriske signaler kan overføres ved hjelp av spinn.Spinnstrømmen settes i gang med et elektrisk felt i den ene enden av materialet, en antiferromagnet. I antiferromagneten er det spinn som veksler mellom den ene eller den andre retningen (gule og blå piler). Signalet sprer seg som en bølge (grønne piler) gjennom antiferromagneten. I den andre enden av materialet overføres spinnstrømmen til en elektrisk strøm igjen.[1]
Foto: Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU

Spinntronikk, også kjent som spinnelektronikk eller spinnbasert elektronikk, er et forskningsområde innenfor nanoteknologi.

Alle elektroner har en elektrisk ladning. I tillegg har de en indre rotasjon, et spinn. I spinntronikken utnyttes dette spinnet til å utvikle nye måter å sende og prosessere informasjon på.[2]

Det er mulig å lage spinnstrømmer hvor kun spinn beveger seg, og ikke elektroner, ved å benytte seg av en annen type partikler kalt magnoner[3]. Slike spinnstrømmer gir mindre energitap i overføringen av signalet enn vanlige elektriske strømmer båret av elektroner. Dermed skapes heller ikke så stor varmeutvikling, noe som er blitt et stadig større problem etter hvert som transistorene på mikrobrikker er blitt stadig mindre.[1]

Spinntronikk-teknologi benyttes allerede i lesehodet til harddisker i moderne datamaskiner.[4]

I Norge forsker en gruppe ved QuSpin, et senter for fremragende forskning (SFF) ved NTNU, på spinntronikk. Senteret ble opprettet for å kombinere teori med eksperimentell fysikk innen spinntronikk.[5]

Gjennom SFF-bevilgningen fra Norges forskningsråd, i tillegg til finansiering fra NTNU og EUs forskningsråd, har QuSpin bygget opp både en teoretisk aktivitet og tre eksperimentelle laboratorier på høyt internasjonalt nivå.[2][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brandslet, Steinar (12. september 2018). «Av og til er 80 mikrometer nok». Gemini.no. Besøkt 19. november 2019. 
  2. ^ a b Oksholen, Tore (8. mai 2020). «Gnister tennes når dedikerte fagfolk møtes». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 16. mai 2020. Besøkt 13. mai 2020. 
  3. ^ Linder, Jacob (5. januar 2018). «magnon». Store norske leksikon. Besøkt 27. mai 2020. 
  4. ^ Linder, Jacob (21. juli 2019). «spinnelektronikk». Store norske leksikon. Besøkt 13. mai 2020. 
  5. ^ Oksholen, Tore (9. oktober 2018). «Er verdensledende, skal bli enda bedre». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 20. mai 2020. 
  6. ^ NTNU (2011). NTNU – Rapport og planer 2010–2011. NTNU. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spinntronikk&oldid=23417400»