Spillum Dampsag & Høvleri
.jpg)
Spillum Dampsag & Høvleri ligger på Spillum om lag 5 kilometer sør for Namsos. Sagbruket ble etablert i 1884 av Peter Torkilsen, et steinkast fra stedet hvor landets første dampsagbruk, Wullum-saga tidligere lå. Spillum Dampsag & Høvleri var et mellomstort sagbruk, hovedsakelig med Nord-Norge som marked, men det ble også solgt til Midt-Norge og Vestlandet. I tillegg ble det eksportert til Storbritannia og Russland. I 1986 ble driften ved bruket nedlagt. Det viste seg imidlertid at sagbruket på Spillum var det best bevarte bruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampmaskiner, og det ble derfor besluttet å bevare Spillum Dampsag & Høvleri som teknisk-industrielt kulturminne. Et omfattende restaureringsarbeid ble igangsatt, og i 1991 kunne Norsk Sagbruksmuseum åpne med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri.
Dampsagene[rediger | rediger kilde]
I senmiddelalderen ble oppgangssager innført i Norge, og landet ble ett av Europas største trelasteksportører. Eksporten foregikk for det meste fra Østlandet og Sørlandet, men etter hvert kom også Vestlandet og Midt-Norge med i handelen, selv om disse områdene aldri ble like viktige som landsdelene lengre øst og sør. Produksjon for eksport foregikk hovedsakelig fra forholdsvis store sagbruk. I tillegg vokste det over store deler av landet frem en rekke mindre bygdesager som forsynte bygdene med trelast.
I siste halvdel av 1800-tallet førte den industrielle revolusjon til en modernisering av sagbruksnæringen, ved at man tok i bruk dampmaskiner til å drive sagene. Dermed var man ikke lengre avhengig av å anlegge sagbrukene ved fosser og stryk med høy vannføring. I stedet kunne man anlegge sagbrukene ved gode utskipningshavner, eller andre steder hvor det var kort avstand til større markeder. De tre flisbyene Fredrikstad, Lillestrøm og Namsos vokste nå frem. I tillegg til at innføringen av dampdrevne sagbruk førte til større frihet med tanke på lokalisering, medførte denne moderniseringen av næringen til at man også kunne utvide produksjonstiden. Tidligere kunne man ved de fleste sagbrukene kun produsere i forbindelse med vårflommer, eller andre perioder av året med stor vannføring i elvene, men med innføringen av dampsagbrukene kunne produksjonen foregå hele året.
Den industrielle revolusjon førte til at Norge gjennomgikk det store hamskiftet hvor jordbruket ble modernisert og det vokste frem byer. Dermed oppsto det et stort nytt behov for trelast innenlands som ikke kunne dekkes opp gjennom produksjonen på vanndrevne oppgangssager. Dette fungerte som en katalysator på utviklingen av de store dampsagbrukene, som dermed ble en grunnleggende faktor i den tidlige industrialiseringen av landet, og la grunnlaget for at de store byene kunne vokse frem. Ett av disse dampsagbrukene var Spillum Dampsag & Høvleri.
Fra skog til trelast på sagbruket[rediger | rediger kilde]
Til sammen lå det seks sagbruk rundt utløpet av Namsen på slutten av 1800-tallet. Namsos kunne vokse frem som by mye fordi Namdalen hadde store, uutnyttede skogressurser. Disse sagbrukene samarbeidet om en felles fløtingsorganisasjon, slik at de store skogressursene i det indre av Namdalen kunne utnyttes. Skogfellingen foregikk for det meste om vinteren. På våren ble så store mengder tømmer fløtet ned til Skage Lense. Her ble tømmeret samlet og sortert. Fra Skage ble tømmeret slept til de enkelte sagbrukene i Namsos med slepebåter. Ved Spillum Dampsag & Høvleri fikk man også inn tømmer fra Torkilsens egne eiendommer ute i Namsenfjorden.
På Spillum ble det lagt i en tømmerbom, hvor det ble sortert etter dimensjon. Ved hjelp av en kjerrat ble det så tatt opp og inn på sagbruket, hvor det ved hjelp av to rammesager ble saget opp til skurlast. Det var viktig at tømmeret var fuktig når det ble skåret. Skurlasten ble deretter lagt til tørking ute på det store uteområdet på sagbruket. Noe ble så solgt, mens resten ble høvlet ned til høvellast. Spillum Dampsag & Høvleri var den første tiden det eneste sagbruket i Namsos med egen høvel. Deretter ble det lagret inntil det ble solgt. Utskipningen foregikk fra en egen utskipningskai ved sagbruket.
Produktene som ble solgt, var alt fra fiskekasser, listverk og bordkledning, til ferdighus med interiør. Ved slike leveranser fulgte det ofte med handverkere fra sagbruket som var med og monterte sammen bygningen. Ferdighusene ble som oftest produsert etter standardiserte tegninger, og besto av arbeiderboliger og rorbuer, men også individuelle ferdighus kunne bestilles fra Spillum. I Norsk Sagbruksmuseums arkiv finnes det korrespondanse med kjøpmann Erasmus Zahl på Kjerringøy, som for øvrig var modellen for Knut Hamsunds væreier Mack, hvor Zahl ber om å få tilsendt materialer og to tømrere fra Spillum. I tillegg ble det etter hvert utviklet egne skolebygninger. I 1900 ble det for eksempel levert 16 skolebygninger til Brønnøy og Sømna kommune på Helgeland. Mange av bygningene som ble levert fra Spillum Dampsag & Høvleri, finner vi i dag igjen i Nordland.
Spillum Dampsag & Høvleri blir til Spillumsbruket og moderniseres[rediger | rediger kilde]
21. november 1894 rammet en brann store deler av Spillum Dampsag & Høvleri. Bruket var imidlertid fullforsikret, og i løpet av rekordtid var bygningene gjenoppbygget og produksjonen i gang igjen. Dette åpnet samtidig en gyllen mulighet for modernisering av sagbruket som utvidet produksjonskapasiteten og nå hadde om lag 30 ansatte. Det er dette gjenreiste sagbruket som i stor grad møter dagens besøkende ved Spillum Dampsag & Høvleri.
I 1915 døde Torkilsen og Johannes Gundersen ble bestyrer ved Spillum Dampsag & Høvleri. Produksjonen var da på topp, men dette endret seg i 1920-årene. Økonomiske nedgangstider bidro nå til at husbyggingen i Norge omtrent stoppet opp, noe som rammet sagbruksindustrien hardt. For Spillum Dampsag & Høvleri førte dette til at man til slutt la ned virksomheten. I 1933 startet man produksjonen igjen med økonomisk bistand fra kommunen. Den nye bestyreren var Salamon Mørkved. Spillum Dampsag & Høvleri skiftet nå navn til Spillumbruket. Mørkved ledet bedriften frem til sin død i 1978.
Fra midten av 1930-tallet ble det på nytt fart i den norske økonomien og lønnsomheten i sagbruksindustrien økte. Dette gjorde at Mørkved kunne modernisere Spillumbruket. Fra 1939 begynte en moderniseringsprosess som på grunn av andre verdenskrig trakk ut i langdrag, men i 1947 var ferdigstilt. Den viktigste endringen var overgangen til elektrisk drift. Den gamle dampmaskinen gikk ut av drift, og det ble montert elektromotorer ved de enkelte sagene og ved høvelen. Dampen fra kjelen ble nå i stedet for å drive dampmaskinen benyttet til oppvarming av bygninger og til kunstig tørking av skurlasten i et nytt tørkebygg som ble satt opp som en parallell fløy til selve produksjonslokalet. Til sammen har dette bygningskomplekset en grunnflate på ca. 2960 m² og et bruksareal på ca. 4450 m², noe som antakelig gjør det til Nordens største trebygning.
Den generelle moderniseringen av Norge i etterkrigstiden medførte blant annet at et omfattende vegnett ble bygget ut. Det fikk følger også for Spillumbruket ved at utfrakt av materialer gikk fra hovedsakelig sjøveien til over land. Det store utskipningslageret sør på sagbruksområdet gikk ut av drift, og på 1970-tallet ble et nytt, større lagerbygg beregnet på opplasting på vogntog bygget opp noe nærmere produksjonslokalene.
Nedleggelse og musealisering[rediger | rediger kilde]
I 1986 kjøpte Norske Skog opp Spillumbruket. Oppkjøpet var et ledd i en omstrukturering av sagbruksnæringen hvor gamle og umoderne sagbruk ble oppkjøpt og nedlagt, så også Spillumbruket. Rett før jul 1986 opphørte produksjonen ved bruket til fordel for det langt større og mer moderne sagbruket Van Severen inne i Namsos. Det var da 28 ansatte ved Spillumbruket som fikk tilbud om andre jobber innenfor Norske Skog.
Som en følge av omleggingen til større enheter, som generelt foregikk i den norske industrien på denne tiden med en rekke bedriftsnedleggelser, arbeidet da Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd med å bevare en del teknisk-industrielle kulturminner av nasjonal betydning. I tråd med dette gjennomførte Norsk Teknisk Museum en undersøkelse med tanke på å etablere et dampsagmuseum. Museets konservator Jan Wiig konkluderte med at det best bevarte kulturmiljøet fra den tiden da sagbrukene var drevet av dampkraft, lå på Spillum.
I april 1988 ble så stiftelsen Spillum Dampsag & Høvleri stiftet med målsetning å kjøpe opp sagbruket med samme navn for å bevare bruket som teknisk-industrielt kulturminne og museum. Oppkjøpet ble gjort i november samme år for 2 millioner kroner stiftelsen fikk bevilget av Riksantikvaren, og en omfattende renoverings- og restaureringsprosess ble igangsatt. I juni 1991 åpnet Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri. Nå kunne man besøke et museum basert på et teknisk-industrielt kulturminne som i stor grad fungerte som en tidsboble hvor man reiste nesten hundre år tilbake i tid.
Det spesielle med Norsk Sagbruksmuseum var imidlertid at man gjenopptok produksjonen, men da i liten målestokk. Dermed kunne man ivareta også kunnskapen om bruken av de gamle maskinene, samtidig som man fikk en "levende" formidling. Produktene ble solgt, hovedsakelig til antikvariske restaureringsprosjekter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hustad, Åge (1999): MB Hauka. Bruksbåten – skyssbåten – slepebåten – isbryteren Namsos, ISBN 82-91134-20-0.
- Mørkved, Karl L. (1949): Skogbruk og treforedling i Namdal. Historisk streiftog Trondheim.
- Sandvik, Pål T. (2008): Spillum Dampsag & Høvleri. I: Sandvik, Pål T. og Margrethe C. Stang (red): Industrispor. Fra Melbu til Lindesnes Aschehoug, ISBN 978-82-03-23606-8.