Spilledåsen (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spilledåsen
orig. Music Box
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår12. desember 1989 (USA)
Prod.landUSA
Lengde124 min.
Bak kamera
RegiCosta-Gavras
ProdusentIrwin Winkler
ManusforfatterJoe Eszterhas
MusikkPhilippe Sarde
SjeffotografPatrick Blossier
KlippJoële Van Effenterre
Foran kamera
MedvirkendeJessica Lange
Armin Mueller-Stahl
Frederic Forrest
Prod.selskapTriStar Pictures
Eksterne lenker

Spilledåsen (originaltittel: Music Box)[1] er en amerikansk dramafilm fra 1989 med Jessica Lange og Armin Mueller-Stahl i hovedrollene og med regi av Costa-Gavras.

Filmen er løst inspirert av saken om John Demjanjuk, en ukrainer som i 1988 ble dømt for krigsforbrytelser utført i konsentrasjonsleiren Treblinka under andre verdenskrig, samt episoder fra manusforfatteren Joe Eszterhas egne liv.

Filmen ble vist på Filmfestivalen i Berlin i 1990, hvor den vant Gullbjørnen.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Anne Talbot er forsvarsadvokat i Chicago. Hun får vite at faren hennes, den ungarske innvandreren Michael J. Laszlo, står i fare for å få hans amerikanske statsborgerskap tilbakekalt fordi han står anklaget for krigsforbrytelser. Men han insisterer at det er snakk om feil identitet. Anne bestemmer seg for å forsvare faren sin i en rettssak. En av grunnene hennes er hvor dypt sønnen hennes, Mikey, beundrer bestefaren. Ifølge påtale-advokat Jack Burke fra Office of Special Investigations, heter han ikke Michael Laszlo, som han selv påstår, en enkel politisk flyktning. Snarere er han "Mishka" den tidligere sjefen for en Dødsskvadron. I Budapest torturerte og myrdet Mishka og hans enhet sadistisk mange ungarske jøder. For Anne er disse påstandene absurde. Den kjærlige alenefaren som oppdro henne, kunne umulig ha begått slike forbrytelser.

Senere forteller Jack Burke til Anne at faren hennes ikke har noen samvittighet, ingen empati, og at hans kjærlighet til familien bare er en fasade. En rasende Anne svarer ved å beskylde Burke for å ha myrdet sin nylig avdøde kone. Men farens bank-konto avslører store utbetalinger til en ungarsk innvandrer som heter Tibor Zoldan. Faren hennes hevder at dette var lån for å hjelpe en fattig venn som senere døde. Når saken utspiller seg foran en dommer ved navn Irwin Silver, blir forbrytelsene til Mishkas enhet beskrevet i vitnesbyrd fra de få som overlevde kontakten med denne enheten. Alle vitnene identifiserer Annes far som deres torturist. I tillegg vises et identifikasjonskort, med hans fotografi og navnet "Laszlo Miklos"

En FBI-agent bekrefter ektheten. Hennes far hevder at alle "bevisene" var gjengjeldelse fra Ungarns daværende kommunist-regjering og deres hemmelige politi, ÁVO. Anne finner en sovjetisk avhopper som vitner om KGBs program for å produsere forfalskninger av slike dokumenter for å ramme anti-kommunister i Vesten. Denne åpenbaringen, kombinert med Annes spørsmål rundt påliteligheten til vitner som fremdeles lever under en politistat, fører til tvil i saken. Burke kunngjør at det er et vitne som kan påstå at Michael Laszlo virkelig var "Mishka " men på grunn av sine medisinske problemer er vitnet imidlertid ikke i stand til å forlate Budapest. Anne, Burke og dommer Silver reiser til Ungarn.

Annes far nekter, og hevder at kommunistene kommer til å myrde ham hvis han returnerer til hjemlandet. Anne får vite om Tibor Zoldan, som døde i en bilulykke, kanskje presset faren til Anne. Anne får adressen til Tibors søster Magda. På hotellet i Budapest får Anne besøk av en mystisk mann som hevder å være venn av faren hennes. Han legger igjen noen dokumenter. Dagen etter fremlegger Anne dokumentene - signerte erklæringer hvor vitnet hadde identifisert tre helt forskjellige menn som "Mishka" og dommer Silver avviser påtalemyndighetens sak.

Burke forteller at selv om det er for sent å redde ofrene, mener han at det er viktig å huske hva som skjedde med dem. Han beskylder Anne for å leve i en fantasi-verden, og oppfordrer henne til å besøke en bro hvor Mishka kastet ofrene sine i Donau-elven. Når Annes lokale guide kjører henne tilbake til et hotell, passerer de broen som ble nevnt flere ganger fra vitnene som stedet for Mishkas henrettelser. Anne ber sjåføren stoppe slik at hun kan gå seg en tur. Etter å ha sett ned på elven og sett stedet for grusomhetene, tar Anne en drosje til Magda Zoldans leilighet i håp om å finne ut hva som egentlig skjedde.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 6. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]