Spencer Perceval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Spencer Perceval
Spencer PercevalCE.jpg
Født1. november 1762
Mayfair
Død11. mai 1812 (49 år)
Westminster
Gravlagt St Luke's Church
Far John Perceval, 2nd Earl of Egmont
Barn Spencer Perceval, John Thomas Perceval
Utdannet ved Trinity College, Harrow School
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Tory
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av 1st United Kingdom Parliament, 2nd United Kingdom Parliament, 3rd United Kingdom Parliament, 4th United Kingdom Parliament, Storbritannias 18. parlament
Signatur
s signatur

Spencer Perceval (født 1. november 1762 i Mayfair i London, myrdet 11. mai 1812 i Westminster i London) var en britisk torypolitiker. Han var statsminister fra 1809 til 1812.[1][2] Han er den eneste britiske statsministeren som har blitt myrdet. Han er også den eneste justisminister eller kronjurist som har vært statsminister, og den eneste statsministeren som levde hele livet i regjeringstiden til den regenten som han var statsminister til, George III (som hadde blitt konge i 1760 og overlevde Perceval til 1820).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1786 advokat, vant anseelse som dette,[trenger referanse] og ble i 1796 innvalgt i underhuset. Der sluttet han seg til toryene og snart gjorde han seg bemerket som en ivrig og dyktig forsvarer av William Pitts politikk.[trenger referanse]

I Henry Addingtons regjering ble han Solicitor General (1801) og ble i april 1802 forfremmet til Attorney General. I 1803 ledet han an i rekruttering av frivillige til invasjonsvern mot et mulig angrep fra Napoléon Bonapartes Frankrike. Han forsvarte kraftig regjeringens politikk mot både Charles James Fox og William Pitt. Han avviste ved regjeringen Addingtons avgang i 1804 et peerskap og et overdommerembete, og gikk i stedet inn i Pitts andre regjering etter først å ha forvisset seg om at Pitt ikke skulle ta opp spørsmålet om katolikkenes emansipasjon.[trenger referanse] Han ble etter Pitts død i januar 1806 torypartiets ubestridte leder.[trenger referanse]

Perceval var juridisk rådgiver for fyrstinnen av Wales og forsvarte med fremgang hennes vandel ved den beryktede undersøkelsen i 1806.[trenger referanse] Han pådro seg derigjennom kronprinsens hat, men nøt fortsatt i høy grad i kong Georg IIIs tillit.[trenger referanse]

Han bidro kraftig ved en tale mot katolikkenes emansipasjon til regjeringen Grenvilles fall (1807), og inngikk som finansminister (i april samme år) i Portlands regjering.[trenger referanse]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble ved denne regjeringens avgang selv statsminister (oktober 1809). Han beholdt finansministerposten. Perceval fulgte som statsmann tradisjonene etter Pitt og kong Georg III. Hans politikk var sterkt aristokratisk og høykirkelig, og meget energisk ved fullførelsen av krigen mot Napoleon.[trenger referanse] Som parlamentstaler var han saklig sterk og slagferdig.[trenger referanse]

Ved kong Georg IIIs sykdom senhøsten 1810 forsøkte Perceval å innskrenke fyrsten av Wales' fullmakter som regent.[trenger referanse] Hans regentskapsbestemmelsesfremlegg ble lov i februar 1811, og det av whigs ettertraktede politiske systemskiftet uteble, ved det at prinseregenten ikke kjente seg sterk nok til å kvitte seg med Perceval.[trenger referanse]

Snikmordet

Perceval falt noen måneder senere offer for en snikmorders kule i underhusets sidehall (lobby). Morderen, en ruinert og sinnsforvirret kjøpmann ved navn John Bellingham, var drevet av hevntanker etter at den britiske ambassadør i St. Petersburg i Tussland hadde unnlatt å hjelpe ham til skadeserstatning for flerårig fengselstraff i Russland, som han hadde fått undergå for kontraktsbrudd, samt for at Perceval nektet å ta i mot en petisjon i sakens anledning.[trenger referanse]

Percevals dattersønn, historikeren Spencer Walpole, har skrevet en biografi om ham (2 bind, 1874). Philip TrehernesThe right honorable Spencer Perceval kom i 1909 og Denis Grays 500-sidige politiske biografi i 1963.

Perceval Storbritannias eneste statsminister som er blitt myrdet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spencer Perceval;Past prime ministers; gov.uk
  2. ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC


Forgjenger:
 William Cavendish-Bentinck  
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Robert Banks Jenkinson 

[