Spekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spekk er et kompleks lipidvev mellom skinn og muskler hos flere pattedyr, som hvaler, seler, bjørner og elefanter. Spekklaget hos visse hvalarter kan bli mer enn 50 cm tykt (noen hevder mer enn 80 cm på visse steder av kroppen). Spekklaget isolerer mot kulde og lagrer energi. Dette er viktig for visse hvalarter, bjørner og noen andre pattedyr som av ulike grunner i lange perioder ikke spiser. Disse dyrene må leve av spekklageret de har opparbeidet på kroppen.

Spekk består av bindevev og fettceller. Bindevevet består av en type kollagen og gjør spekket stivt, men likevel fleksibelt. Spekklaget er ikke likt på alle deler av kroppen. På visse områder er det tykt og på andre relativt tynt. Dessuten har ikke spekket samme sammensetning hele veien inn fra skinn til muskel, fordi innholdet av kollagen og lipider varierer.

Lipidene lagres i fettcellene. For de arter som gjennomgår en spise- og sultsyklus eller en periode med dvale, kan tykkelsen på spekklaget variere betraktelig gjennom året.

Lipidene varierer også med arten, posisjon i spekklaget, og dyrets kosthold. For eksempel har hvaler fra Atlanterhavet fettsyrer i sitt spekk som minner mer om fiskeoljens, enn hvaler fra Antarktis som spiser mer krill.

Se også[rediger | rediger kilde]