Spandauer Vorstadt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spandauer Viertel på et kart fra 1789

Spandauer Vorstadt (tidliger også kalt Spandauer Viertel) er et historisk strøk i Mitte i Berlin.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Spandauer Vorstadt begrenses i sør av Spree og av viadukten til Berliner Stadtbahn, i øst av Karl-Liebknecht-Straße, i nord av Torstraße og i vest av Friedrichstraße. Den del av Spandauer Vorstadt som ligger øst for Rosenthaler Straße ble kalt Scheunenviertel.

Historie[rediger | rediger kilde]

Spandauer Vorstadt utviklet seg i området nord for Spandauer Tor (porten mot Spandau), i Berlins bymur. Navnet viser at den var (Berlins) forstad langs veien til den tidligere selvstendige byen Spandau, innlemmet i Stor-Berlin 1920. Spandauer Vorstadt har vært bosatt siden middelalderen og tjente i nyere tid som hagebruksområde for Berlins befolkning. Et slikt landbruk fantes utenfor alle byporter i Berlin. Etter byggingen av festningsanlegget på midten av 1600-tallet ble Spandauer Tor flyttet i retning av dagens Hackescher Markt, men området Spandauer Vorstadt beholdt sitt navn.

Kurfyrstinne Dorothea fikk både Spandauer Vorstadt og området på motsatt side av Spree (senere Dorotheenstadt), som gave til sitt bryllup i 1668. Hun utbygget området for å finansiere sitt hoff. Det ble bygget gater og stykket ut tomter som ble solgt til Berlins borgere, og dessuten til hugenottene som hadde fått sine rettigheter ved ediktet i Potsdam.

Weidendammer Brücke ble bygget i 1685 og forbandt dermed begge av kurfystinnens landområder. I forlengelsen av denne broen ble det bygget vei i retning av Oranienburg. Ved anleggelsen av Friedrichstadt i 1705 ble hele gateløpet kalt Friedrichstraße.

Spandauer Heerweg var en gammel landevei som gikk forbi det senere oppførte Schloss Monbijou, og langs denne ble i ca 1700 Oranienburger Straße bygget ut som en representativ allee. I det nordvestlige hjørnet av Spandauer Vorstadt ble det i 1710 bygget et pestsykehus, en forløper til det store sykehuset Charité.

Fredrik den store bestemte i 1750 å utvide Berlin tollmur i nord, langs linjen Prenzlauer Tor – Schönhauser Tor – Rosenthaler Tor – Hamburger Tor – Oranienburger Tor – (ny fra 1836) – Unterbaum (Spree). (Tor er tysk for port). Linjen som muren ble strukket etter, kan ennå idag godt gjenkjennes mellom Linienstrasse (indre side) og Torstrasse (ytre side). Murens videre løp gikk langs dagens Hannoversche Strasse. Byggingen ble ledet av Berlins kommandant, Hans Christoph Friedrich von Hacke (herav Hackescher Markt). I den østlige del av Spandauer Vorstadt ble det anlagt en nytt jødisk kvarter, idag kjent som Scheunenviertel.

Fra 1822 ble området vest for Friedrichstrasse som til da hovedsakelig hadde vært et hagebruksområde, utbygget. I 1828 ble området fradelt Spandauer Vorstadt som egen bydel, kalt Friedrich Wilhelm Stadt (som ikke må forveksles med Friedrichstadt noe lengre øst). Befolkningstallet i Spandauer Vorstadt (som på 1700- og 1800-tallet ofte ble kalt Spandauer Viertel) nådde et toppår i 1890 med 78 953 innbyggere. I årene før første verdenskrig ble en stor del av det gamle Scheunenviertel revet og nye bygninger oppført på stedet.

Ved dannelsen av Stor-Berlin i 1920 ble Spandauer Vorstadt del av Mitte. Den andre verdenskrigen medførte etter forholdene lite skade på dette området, men noen historiske bygninger som Schloss Monbijou, ble skadet og deretter revet. Området forfalt imidlertid i årene som fulgte og først i 1980-årene ble Sophienstrasse rekonstruert.

Samtiden[rediger | rediger kilde]

Området Spandauer Vorstadt har i dag status som kulturminne og regnes som den største og best bevarte historiske bydel i Berlin. Etter Tysklands gjenforening i 1990 er en vesentlig del av bygningene renovert og Spandauer Vorstadt har utviklet seg til et attraktivt bolig-, innkjøps- og underholdningskvarter, med en tydelig tendens til gentrifisering.

Steder og bygninger i Spandauer Vorstadt[rediger | rediger kilde]

"Sophie-Gips-Höfe", Sophienstrasse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]