Soy Cuba

Soy Cuba
	Generell informasjon
Sjanger	Krigsdrama
Utgivelsesår	1964
Prod.land	Sovjetisk / Kubansk
Lengde	2 t. 20 min.
Språk	Russisk
Aldersgrense	PG (Storbritannia) (Norge)
	Bak kamera
Regi	Mikhail Kalatozov
Manusforfatter	Enrique Pineda Barnet; Yevgeny Yevtushenko
Musikk	Carlos Fariñas
Sjeffotograf	Sergei Urusevskij
	Foran kamera
Medvirkende	Sergio Corrieri; Salvador Wood; José Gallardo; Jean Bouise
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Premiere	26. oktober 1964 (Cuba); 2. november 1964 (Sovjet); Desember 1995 (USA); 22. mai 2003 (Cannes FF)
	Eksterne lenker
	IMDb

Soy Cuba (oversatt på norsk: Jeg er Cuba, russisk tittel: Ya Kuba) er et sovjetisk-cubansk krigsdrama og propagandafilm^[1] fra 1964 regissert av Mikhail Kalatozov. Den har på nettstedet AllMovie blitt kategorisert som en blanding av drama, avantgarde, eksperimentell film og historisk epos.^[2]

Filmen ble dårlig mottatt i sine hjemland, og forble glemt inntil den ble gjenoppdaget i USA på starten av 1990-tallet. I 1995 ble den satt opp på kino i USA, mye takket være filmskaperne Martin Scorsese and Francis Ford Coppola.^[1] Filmen har fått meget god omtale av senere kritikere og har fått 100 % på Rotten Tomatoes.^[3]

Filmen er i svart-hvitt og ble produsert på oppdrag av kubanske og sovjetiske myndigheter. Filmen skildrer livet til fire vanlige mennesker på Cuba i tiden like før og under den cubanske revolusjon. Siden filmskaperne hadde nærmest ubegrensede midler til rådighet, så ble produksjonen meget kostbar.^[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen består av fire distinkte noveller om lidelsene til det cubanske folket og deres reaksjoner, som varierer fra passiv forundring til å delta på gerilja-aksjoner. Mellom disse historiene kommer en kvinnelig forteller (kreditert som «The Voice of Cuba») med forskjellige kommentarer. Den første historien (sentrert rundt karakteren Maria) viser de nødlidende cubanske folkemassene, som står i skarp kontrast til prakten i de amerikansk-drevne kasinoene på Cuba. Maria bor i utkanten av Havana, og håper å snart gifte seg med fruktselger-kjæresten sin: Rene.

Men Rene er ikke klar over at kjæresten hans også lever et ulykkelig dobbeltliv under kallenavnet «Betty» en prostituert, som ofte besøker et av kasinoene i Havana, hvor hun møter forskjellige velstående amerikanere. En sen kveld spør en klient henne om han kan se hvor Maria bor, i stedet for å ta henne med til hans eget værelse. Maria tar ham med til den lille hytta, hvor hun motvillig kler av seg. Men neste morgen får hun bare noen få dollar, og klienten stjeler hennes mest verdsatte eiendel: et halskjede med et krusifiks. Men Rene dukker opp, før amerikaneren rekker å forlate området.

Den neste historien handler om en fattig bonde, Pedro, som nettopp har avlet frem sin største sukker-avling til nå. Imidlertid dukker en utleier opp ved gården under innhøstingen, og forteller at han har solgt området som Pedro bor på til United Fruit Company. Pedro og familien hans hans må derfor reise fra gården umiddelbart. Pedro får heller ikke beholde avlingene sine, men han lyver ovenfor barna sine og forteller dem at alt går bra. Han gir alle pengene han har til barna sine, og ber dem få en morsom dag i byen. Etter at familien har reist, setter Pedro alle avlingene og huset sitt i brann. Han dør deretter av røyk-innhaleringen.

Den tredje historien beskriver undertrykkelsen av opprørske studenter, ledet av en karakter ved navn Enrique ved et universitet i Havana. Men Enrique blir snart frustrert over den lille innsatsen de andre studentene legger inn i motstanden deres, og han ønsker å gjøre noe langt mer dramatisk. Han legger derfor en plan om å myrde byens politimester. Men når han får øye på politimesteren omringet av sine små barn, klarer ikke Enrique å trykke på avtrekkeren. Samtidig som Enrique er opptatt med dette, trykker hans med-revolusjonære opp en rekke flyveblader. Men gruppen blir infiltrert av politifolk, som arresterer dem. En av de revolusjonære begynner å kaste ut flygeblader til folkemengden, men blir skutt og drept av en av politi-betjentene. Senere leder Enrique en ny protest ved universitetet. Flere politifolk er der for å bryte opp folkemengden, og Enrique blir skutt etter at demonstrasjonen utvikler seg til et opprør. En rekke innbyggere anser ham som en martyr for deres sak.

Den siste delen viser Mariano, en vanlig bonde, som avviser forespørslene fra en revolusjonær soldat om å bli med i den pågående konflikten. Soldaten forsøker å appellere til Marianos ønsker om en langt bedre tilværelse for barna hennes. Men Mariano ønsker bare å leve i fred, og insisterer på at soldaten går sin vei. Umiddelbart etterpå begynner imidlertid fly fra myndighetene å bombe området vilkårlig. Marianos hjem blir ødelagt, og sønnen blir drept. Deretter slutter bonden seg endelig til opprørerne i Sierra Maestra-fjellene, og blir med på marsjen inn i Havana for å proklamere revolusjonen.