Soraya Tarzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Soraya Tarzi
Queen Soraya of Afghanistan.jpg
Født24. nov. 1899Rediger på Wikidata
DamaskusRediger på Wikidata
Død20. apr. 1968Rediger på Wikidata (68 år)
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Ektefelle Amanullah KhanRediger på Wikidata
Far Mahmud TarziRediger på Wikidata
Nasjonalitet AfghanistanRediger på Wikidata
Gravlagt JalalabadRediger på Wikidata
Utmerkelser Honorary Dame Grand Cross of the Order of the British EmpireRediger på Wikidata

Afghanistans dronning Soraya Tarzi og kong Amanullah Khan i Berlin, 1928.

Soraya Tarzi (pasjto / persisk: ملکه ثريا, født 24. november 1899 i Damaskus i Syria i Det osmanske rike, død 20. april 1968 i Roma i Italia) var dronning og de facto medregent i Afghanistan i årene 1926–1929, gift med kong Amanullah Khan.[1] Hun er den eneste dronningen og kvinnen som er oppført på Afghanistans regentliste.[trenger referanse] Hun regnes som en av de aller første afghanske og muslimske feminister og var den første muslimske dronning i verden som spilte en offentlig rolle.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Soraya Tarzi var datter av Asma Rasmya og Sardar Mahmud Tarzi, medlem av den pasjtunske Mohamedzai-stammen, en gren av Barakzai-dynastiet. Hun fikk en vestlig påvirket oppvekst[2] og ble kjent med Amanullah Khan ved hoffet.

De giftet seg i 1913. Hun var hans eneste kone, noe som brøt med tradisjonen.

Dronning[rediger | rediger kilde]

I 1919 ble ektemannen regent, og i 1926 konge.

Hun var til stede på regjeringsmøter, jakter, turer rundt i landet og ved seremonielle anledninger, noe som aldri var skjedd før i et muslimsk land.[trenger referanse]

Soraya var involvert i utarbeidelsen av den nye afghanske grunnloven om kvinners rettigheter.[trenger referanse] I en tale der kongen hevdet at islam ikke krever at kvinner skal skjule seg, trakk hun samtidig sløret, og mange kvinner fulgte hennes eksempel.[trenger referanse] Hun hadde på seg moderne vestlige klær i løpet av tiden som dronning. Andre kvinnelige medlemmer av kongefamilien ble også sosialt involvert etter hennes eksempel, og ble de første offentlige kvinnene i landet.[trenger referanse] Hun oppfordret kvinner til å delta i samfunnet og bygge et moderne Afghanistan, og i 1928 ble kvinner sendt for å studere i Tyrkia. Hun grunnla det første kvinnemagasinet og den første kvinneorganisasjonen (Anjuman-i Himayat-i-Niswan).

I 1927-1928 foretok kongeparet en rundreise i Europa. Britene, som visste hvordan det ville bli oppfatte, fikk bilder spredt blant konservative muslimer og stammer i Afghanistan som skildret Soraya som sitter ved og spiser ved samme bord som utenlandske menn, fikk hånden sin kysset av den franske presidenten og dukket opp uten slør, noe som var sett på som et æresbrudd.[trenger referanse]

Kong Amanullah Khan reformer førte til at noen av Afghanistans religiøse sekter ble voldelige; borgerkrigen truet.[trenger referanse]

Etter kongens abdikasjon[rediger | rediger kilde]

I 1929 abdiserte kongen for å forhindre en borgerkrig og dro i eksil.[2] Først gikk veien til Britisk India. Dronning Soraya dro senere til eksil i Roma med familien sin etter å ha blitt invitert av Italia.[2]

Død[rediger | rediger kilde]

Hun døde 20. april 1968 i Roma. [2],[3]

Begravelsesferden ble eskortert av det italienske militære til flyplassen i Roma, og derfra ble båren fløyet til Afghanistan hvor en høytidelig statsbegravelse ble holdt. Hun ble gravlagt i Bagh-e Amir Shaheed,[4] familiens mausoleum på en stor marmorplass, dekket av et kuppeltak holdt av blå søyler i hjertet av Jalalabad, ved siden av ektemannen kongen, som hadde dødd åtte år tidligere.[2]

Hennes yngste datter, prinsesse India av Afghanistan, besøkte Afghanistan på 2000-tallet og opprettet forskjellige veldedighetsprosjekter.[2][5] Prinsesse India ble også honorær kulturell ambassadør for Afghanistan i Europa.[5] I september 2011 ble prinsesse India av Afghanistan hedret av Afghan-American Women Association for sitt arbeid med kvinners rettigheter. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tamim Ansary (2012) Games without Rules: The Often-Interrupted History of Afghanistan
  2. ^ a b c d e f Halidziai, K. «The Queen Soraya of Afghanistan». AFGHANISTAN OLD PHOTOS. 
  3. ^ «When Afghanistan was in Vogue». Wadsam -Afghan Business News Portal. 
  4. ^ Shalizi, Hamid. «Afghan king's shrine neglected as city modernizes». Reuter. Besøkt 1. juli 2016. 
  5. ^ a b Garzilli, Enrica (3. desember 2010). «Afghanistan, Issues at stake and Viable Solutions: An Interview with H.R.H. Princess India of Afghanistan». Journal of South Asia Women Studies. 12 (1). Besøkt 1. juli 2016. 
  6. ^ «Afghan-American Women Association honor Princess India D’Afghanistan» (PDF). Besøkt 22. november 2013.