Hopp til innhold

Soluret og himmelens sirkler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geometrisk bevis på den pythagoreiske læresetning fra Zhou Bi Suanjing

Soluret og himmelens sirkler (kinesisk: 周髀算經, pinyin: Zhōubì suànjĩīng, Wade-Giles: Chou Pei Suan Ching) er en av de eldste og mest berømte matematiske tekstene fra Kina.[1][2]

Datering av boken er svært usikker.[1][2] En mulighet er at boken først ble skrevet under Zhou-dynastiet (1046–256 f.Kr.), men senere samlet og utvidet under Han-dynastiet 202 f.Kr. – 220 e.Kr.

Boken omhandler astronomiske beregninger, problemer knyttet til rettvinklede trekanter og noen tallberegninger med brøker. Den kinesiske tittelen henspiller på et solur eller en gnomon, et gresk ord for viseren i et solur. Dette ble brukt som et enkelt astronomisk instrument: En stokk ble plassert loddrett, og skyggen ble brukt til å måle høyde og posisjon for solen på himmelen. En alternativ tittel kan derfor være Gnomon og himmelens sirkler.[1]

Boken består av en anonym samling av 246 matematiske problemer som er oppstilt som en konversasjon med spørsmål og svar mellom Zhōu Gōngdàn (hertug Dàn av Zhōu) og astrologen Shang Gao. Hvert spørsmål har et numerisk svar og en korresponderende aritmetisk algoritme. Boken inneholder et av de eldste nedtegnede beviser på den pythagoreiske læresetning.

Kommentatorer som Liu Hui (263 e.Kr.), Zu Gengzhi (tidlig i det 6. århundre), Li Chunfeng (602-670 e.Kr.) og Yang Hui (1270 e.Kr.) har bidratt med mange utvidelser til denne klassiske teksten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]