Solstein
- For å lese om den aztekiske kalendersteinen, se Solsteinen
En solstein, på islandsk og norrønt sólarsteinn var i henhold til de norrøne sagaene et krystall brukt til å finne solas posisjon på himmelen i overskyet vær eller i tåke.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Solsteinen er sagnomsust og arkeologer tvilte lenge på at den fantes. Teorien om solsteinens eksistens ble først fremsatt av Thorkild Ramskou i boka Solstenen fra 1967.[1], men hans teori ble skarpt tilbakevist av andre forskere fordi de mente det ville vært både upraktisk og umulig å bruke krystallstein til navigasjon.[2] Nyere forskning[2] viser imidlertid at teorien hans kan stemme.
Solsteinen ble trolig laget av kalsitt eller cordieritt skåret til en terning, mineraler som oppfører seg som et polariseringsfilter. Ved å se gjennom dette, kunne navigatøren i praksis få filtrert bort nok av de høyfrekvente delene av lyset. Siden lavfrekvent lys (rød/gul) brytes vesentlig mindre, kunne solen ses gjennom skydekket.[3] Ved å fange opp solstrålene selv i overskyet vær, kunne de norrøne sjøfarende måle solhøyden og dermed holde stø vestlig eller østlig kurs langs den samme nordlige breddegraden. Dette kan ha bidratt til å muliggjøre de åpenbart rette toktene som ble foretatt mellom Norge og Island i middelalderen.
En stein funnet i 2013 i elven Themsen i vraket av et krigsskip fra 1600-tallet kan være et bevis på at kalsittkrystaller kan ha vært brukt som hjelpemiddel til navigasjon senere i middelalderen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- https://www.nrk.no/viten/viser-at-solstein-fungerer-1.13062952
- youtube: (engelsk) Video med forklaring på hvordan kalsitt og polarisering virker
- NYtimes: (engelsk) We May Have Found a Fabled Sunstone
- Economist: (engelsk) Viking navigation, Sunstruck - How Norsemen found their way round in cloudy weather