Solen, min far

Solen, min far (nordsamisk: Beaivi, áhčážan) er et samiskspråklig dikt- og billedverk utgitt i 1988 av den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. Verket regnes som et hovedverk innen samisk litteratur og kulturformidling, og ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 1991.

Bakgrunn og utgivelse

Boken ble opprinnelig utgitt på nordsamisk av forlaget DAT, og består av både poesi og fotografier. Den skildrer samisk kulturhistorie fra forhistoriske helleristninger til samtidens utfordringer og uttrykk. I 1990 kom en skandinavisk oversettelse, med tekst på bokmål, nynorsk og svensk. Denne versjonen inneholder ikke bildene fra originalutgaven og er betydelig kortere – 136 sider mot originalens 464.

Tematikk

«Solen, min far» er en poetisk og visuell reise gjennom samisk identitet, naturforståelse og verdenssyn.^{[trenger referanse]} Diktene uttrykker en dyp respekt for naturen og en spirituell tilknytning til jorden og solen – symboler som representerer livskraft og tilhørighet. Valkeapää kombinerer tradisjonell samisk joik, mytologi og historie med moderne poetiske uttrykk, og skaper en form som er både dokumentarisk og fiksjonell. Verket er også en hyllest til urfolk generelt, og inneholder referanser til andre urfolks kamp og visdom, blant annet gjennom allusjoner til høvding Seattles berømte tale og gamle samiske joiker fra kolonitiden.

Naturens hellighet: Solen, jorden, dyrene og landskapet får en spirituell betydning.

Samisk historie og kolonisering: Diktene refererer til tap av land og livsstil, men også til motstand og stolthet.

Urfolks solidaritet: Valkeapää trekker linjer mellom samisk kultur og andre urfolk, som inuitter og nordamerikanske stammer.

Tid og hukommelse: Fortid og nåtid flettes sammen, og minner får en sentral plass.

Stil og form

Valkeapää eksperimenterer med typografi, blant annet i diktet nr. 272, som grafisk fremstiller en reinsdyrflokk. Han benytter fri versform, ofte uten tegnsetting, og med en rytme som minner om joikens flyt. Språket er enkelt, men ladet med symbolikk og emosjonell dybde.

Utdrag fra diktene

Her er noen oversatte utdrag fra den skandinaviske versjonen:

«jeg er vinden/som stryker over fjellet/jeg er stemmen/som kaller på reinflokken»

Dette uttrykker en dyp identifikasjon med naturen og dyrene, og en spirituell sammensmelting mellom menneske og landskap.

«solen, min far/du som gir liv/du som ser/alt»

Solen blir her en guddommelig figur, en livgiver og en allvitende tilstedeværelse – et motiv som går igjen i samisk mytologi.

«vi er/et folk/som husker/med hjertet»

Et sentralt motiv i Valkeapääs poesi: hukommelse som emosjonell og kroppslig erfaring, ikke bare intellektuell.^{[trenger referanse]}

Mottakelse og betydning

Ved tildelingen av Nordisk råds litteraturpris uttalte juryen at Valkeapää hadde «skapt et verk som knytter sammen fortid og nåtid, dokumentasjon og fiksjon i en form som er uprøvd og nyskapende». Boken har hatt stor betydning for revitaliseringen av samisk kultur og språk, og Valkeapää regnes som en sentral skikkelse i den samiske kulturelle oppvåkningen.

Forfatteren

Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001), også kjent under kunstnernavnet Áillohaš, var en finskfødt samisk forfatter, musiker, joiker, billedkunstner og kulturaktivist. Han var en pioner innen samisk multimediekunst og en viktig stemme for urfolks rettigheter og kulturelle uttrykk. Valkeapää ble internasjonalt kjent da han opptrådte under åpningsseremonien til Vinter-OL i Lillehammer i 1994.

Referanser

Autoritetsdata