Solbakken (Stavanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Solbakken i Stavanger var et barnehjem for barn til misjonærer fra Det norske misjonsselskap som var i utlandet på misjonsoppdrag.

Plasseringen av Solbakken i 1889. Ved å klikke på kartet blir det større.

Solbakken var på sørsiden av Stokkaveien, like sørøst for krysset med Misjonsveien. Som kartet viser så lå det i 1889 "på landet", et stykke unna andre hus.

Reidar Frafjord mente at huset må ha vært bygget en gang mellom 1823 og 1864.

Det ble kjøpt av Det Norske Misjonsselskap i 1889 og gjort til barnehjem. Da barnehjemmet på Solbakken ble nedlagt på 1952, hadde 176 barn bodd på hjemmet.[1] Det Norske Misjonsselskap solgte eiendommen i 1989.[2] Huset er siden blitt fredet.

Det kunne gå seks til åtte år mellom hver gang barna så foreldrene. Under og etter andre verdenskrig så noen barn ikke sine foreldre på over ti år.[3] Misjonsorganisasjonene erkjente i 2009 at de ikke har tatt godt nok vare på misjonærbarna.

Solbakken i Stavanger i 2009.
Foto: Arne Kvitrud

Før Misjonselskapet kjøpte eiendommen ble det kalt Bernerstykket.[4] Johanne Margrethe Johnsen fortalte at navnet Solbakken kom etter at Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk hos eieren Jacob Sarin Berner under landsregattaen i 1868, og at datteren til Berner het Synnøve.[5] Reidar Frafjord har en nesten lik variant ved at Berner ga navnet eiendommen Solbakken etter Bjørnsons besøk, og at da Berner noen år senere ble far til tvillinger, kalte han gutten for Arne og jenta for Synnøve.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frafjord, 2007 og Norheim, 2009
  2. ^ Frafjord, 2007
  3. ^ Norheim, 2009
  4. ^ Johnsen, 1972. Eiendommen omtales også som Egenes løkke B2, og den gikk fra grensen til eiendommen som omfattet Ledaal i sør til Stokkaveien i nord.
  5. ^ Johnsen, 1972
  6. ^ Frafjord, 2007