Soběslav I av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Soběslav I av Böhmen
Fødtca. 1075Rediger på Wikidata
Praha
Død14. feb. 1140[1]Rediger på Wikidata
Hostin Hradec
Embete
  • Hertug av Böhmen (1125–1140) Rediger på Wikidata
EktefelleAdelaide av Ungarn (1123–)[2]
FarVratislav II av Böhmen[3]
MorŚwiętosława Swatawa
Søsken
7 oppføringer
Bretislav II av Böhmen
Borivoj II av Böhmen
Vladislav I av Böhmen
Boleslav
Judita Přemyslovna
Judith av Bøhmen
Vratislav
BarnVáclav II, hertug av Böhmen
Oldřich of Olomouc
Maria of Bohemia[3]
Soběslav II av Böhmen[3]
Vladislaus of Olomouc
GravlagtBasilica of St Peter and St Paul

Soběslav I Oldrich (født ca. 1075, død 14. februar 1140) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1125. Han var yngste sønn av Vratislav II og hans tredje kone Świętosława av Polen.

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Soběslav er først omtalt da han søkte tilflukt hos sin fetter hertug Bolesław III av Polen, etter å ha blitt fordrevet sammen med sin eldre bror hertug Borivoj II i 1107. Soběslav støttet Borivojs forsøk på å vinne tronen tilbake fra rivalen Svatopluk, men etter at Svatopluk ble drept under slaget ved Głogów i 1109 fulgte en borgerkrig der deres bror Vladislav I sikret seg tronen med støtte av kong Henrik V av Det tysk-romerske rike. Soběslav forsonet seg senere med Vladislav og fikk i 1115 Brno og Znojmo i len. Men i 1123 kom det igjen til brudd mellom brødrene, og Soběslav måtte dra i eksil på nytt.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Som siste gjenlevende sønn av Vratislav II ble han likevel hertug da Vladislav døde i 1125. Hans styre ble utfordret av Svatopluks yngre bror, hertug Otto II av Olomouc, som fikk støtte av kong Lothar III av Det tysk-romerske rike og Vladislavs enke Richeza av Berg. Da Soběslav fratok Otto II hans hertugdømme invaderte Lothar III Böhmen til støtte for Otto. Invasjonen kulminerte i slaget ved Chlumec, 18. februar 1126, der Otto falt og kong Lothar ble tatt til fange. Soběslav slapp imidlertid Lothar fri mot at han anerkjente ham som hertug.

Senere i sin regjerinsgtid lot Soběslav sin nivø Bretislav, sønn av hans eldste bror hertug Bretislav II, blinde fordi denne var med i en sammensvergelsen mot ham.

Konrad III av Hohenstaufen, som ble valgt til konge av romerene i 1138, ga Soběslav den arvelige verdigheten som det Det tysk-romerske rikes arvemunnskjenk og løfte om at hans eldste sønn Vladislav skulle etterfølge ham i Böhmen. I Soběslavs regjeringstid ble det grunnlagt mange nye tyske bosetninger i Böhmen. Etter Soběslavs valgte imidlertid de böhmerske stendene hans nivø Vladislaus II, sønn av Vladislav I, til ny hertug, noe kong Konrad godtok.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0069454, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p11406.htm#i114060, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]