Snapstinget

Snapstinget var et årlig marked arrangert i forbindelse med Viborg landsting. Det var sentrum for bank- og kredittvesenet på Jylland, i tillegg til å være et alminnelig marked for blant annet korn og kveg.

Man vet ikke hva forstavelsen «snaps» i snapsting egentlig betyr. Det har ikke noe med drikken snaps, idet denne betydningen er langt yngre enn ordet snapsting.

Opprinnelig fant snapstinget sted i uken etter Helligtrekonger samtidig med det tilsvarende pengemarked i Kiel, kalt Kieler Omslag, men i 1672 ble det flyttet til mars. Senere ble det lagt like efter påsken, og fra 1751 fra den 26. April og 14 dager frem. I 1778 ble det igjen flyttet til juni, i tiden fra den 4 – 20, hvor der var bedre avsetning for korn og dyr.

Snapsetinget hadde frem til begynnelsen av 1800-tallet avgjørende betydning for kapital og eiendomshandel for hele Jylland, likesom det fik stor betydning for utveksling av nyheter og motestrømninger.

Snapstinget fikk en kraftig oppblomstring mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet i forbindelse med de såkalte godsslaktninger, hvor spekulanter kjøpte storgods og deretter tjente store penger på å dele dem og selge igjen. Etter at Viborg Landsting ble nedlagt i 1805 begynte det så smått å gå tilbake. Snapstinget fikk en alvorlig knekk i forbindelse med statsbankerotten i 1813 og mot slutten av 1820-årene opphørte det helt.

Andre betydninger av «Snapsting»

Med en humoristisk henvisning til snaps (= akevitt) er «Snapstinget» blitt brukt som (uoffisiell) betegnelse for Rigsdagens (nå: Folketingets) restaurant.

Kilder

• Hugo Matthiessen: Snapstinget, København 1946
• Velkommen til Strejf af Historien, set fra Østjylland (dansk)