Smerling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Smerling
Smerling
Vitenskapelig(e)
navn
:
Barbatula barbatula
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: smerling
Hører til: Barbatula,
Nemacheilidae,
karpefisker
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: bekker og småelver
Utbredelse: Europa

Smerling (Barbatula barbatula) er en ferskvannsfisk.

Utseende og levevis[rediger | rediger kilde]

Kroppen er langstrakt og har et rundt tverrsnitt. Vanlig lengde er 8–12 cm, og maksimal lengde er 16 cm. Munnen er liten og sitter på undersiden av hodet. Den har to par skjeggtråder på snuten og ett lengre par i munnviken. Det er ingen bevegelig pigg under øyet. Ryggen og sidene er gråbrune med uregelmessige svarte flekker. Buken er hvitaktig.

Smerlingen er nattaktiv og gjemmer seg under steiner om dagen. Den ernærer seg av bunnlevende smådyr og fiskerogn. Den lever helst i bekker og små elver med rask strøm, men kan også påtreffes i innsjøer med klart vann og stein- eller grusbunn. Rundt Østersjøen finnes den også i svakt brakkvann. Den er temmelig varmekrevende, og vanntemperaturen må komme opp i minst 19 °C om sommeren. Gytetiden er i mars–mai. Hannen vokter eggene til de klekkes.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Smerling er utbredt i Europa fra Storbritannia og Loire og Rhône i Frankrike i vest og videre østover nord for Alpene, De dinariske alper og Kaukasus. Den er innført til Irland. Smerlingene i området rundt Pyreneene og ved Shkodërsjøen og Ohridsjøen er nå skilt ut som egne arter. Bestanden i Vardar blir av og til skilt ut som en egen art, Barbatula vardarensis, men Kottelat (2012) mener at den tilhører B. barbatula. Fra Uralfjellene og videre østover til Amur, Sakhalin og Japan finnes det smerlinger som tidligere ble regnet som underarten B. b. toni, men som egentlig er flere selvstendige arter.[2]

I Danmark finnes smerling på Fyn og i Jylland,[3] mens den i Sverige er utbredt i de sørlige og østlige delene nordover til Stockholmstraktene. I Finland forkommer den i de sørlige og sentrale delene nordover til Uleåborg. Smerling finnes ikke i Norge, men Artsdatabanken regner den som en dørstokkart. Det vil si at det er en viss mulighet for at arten kan spre seg til Norge.[4]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Fram til 1980-tallet ble denne fisken kalt Noemacheilus barbatulus og regnet til sandsmettene (familien Cobitidae). Den er nå plassert i slekten Barbatula i familien Nemacheilidae. Noen systematikere mener at Barbatula ikke er et gyldig navn og at smerlingen derfor skal hete Orthrias barbatulus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerstmeier, R. og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 297–300. ISBN 3-440-07068-9. 
  2. ^ Freyhof, J. 2013. Barbatula barbatula. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 28. juli 2014.
  3. ^ Carl, H., J.G. Nielsen og P.R. Møller (2004). «En kommenteret og revideret oversigt over danske fisk» (PDF). Flora og Fauna. 110 (2): 33. ISSN 0015-3818. 
  4. ^ O.T. Sandlund, T. Hesthagen og L. Saksgård (2013). Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk (PDF). NINA Rapport 908. ISBN 978-82-426-2512-0. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Smerling (Barbatula barbatula)