Småsil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Småsil
Småsil
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ammodytes tobianus
Norsk(e) navn: småsil
Hører til: Ammodytes,
tobisfisker,
sil- og fjesingfisker
IUCNs rødliste:
data utilstrekkelig
Habitat: hav
Utbredelse: Atlanterhavet
Småsilen

Småsil (gresk: Ammodytes tobianus) er en tobisfisk, og kalles ofte for Tobis. Den har en lang tynn kropp og er noe flat fra sidene. Fisken kan bli opptil 20 cm lang, og er dermed kortere enn Havsilen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Småsil er utbredt fra Sør i Portugal til Island og den vestlige delen av kysten av Murmansk. Den er meget vanlig i Nordsjøen, der de viktigste gytefeltene finnes. Hos oss er småsilen vanlig langs kysten nord til Stad og videre mer spredt til Finnmark. Man må regne med at gyting foregår langs hele kysten idet yngel er påvist til øst av Vardø. Arten finnes hovedsakelig i littoralsonen ned til ca. 30 m dyp.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Småsilen graver seg ned i sanden om natten, og når det er fare på ferde. Om dagen trekker den opp i vannmassene på jakt etter føde. Denne består i en stor grad av planktoniske krepsdyr, men også egg og yngel av fisker – også av egen art – blir spist. I Nordsjøen opptrer lokalt store konsentrasjoner av sil på grunn av tidevannsstrømmene. Disse strømmene samler og fører nemlig med seg særlig store mengder plankton som silene beiter på.

Gyteperioden varierer svært med geografisk lokalisering. I Kanalen inntreffer den på høstparten, i Nordsjøen midtvinters, ved Island på ettervinteren, og i Østersjøen synes bestanden å være delt i en vår- og en annen høstgytende bestand. Eggene er ovalt pæreformede og gytes på sandbunn, hvor hvert enkelt egg fester seg til et sandkorn. Normal klekkingstid er ca. 10 døgn, men pussig nok dukker nyklekte sillarver opp over en periode på mange måneder. Man mener at dette skyldes at mange av sileggene på grunn av lokale bunnstrømsforhold blir dekt av sand, og at det da inntrer en «dvaleperiode» i eggenes utvikling. Normal utviklingshastighet gjenopptas når eggene igjen kommer opp til bunnoverflaten. Hos de høstgytende silene i Oslofjorden blir eggene liggende vinteren over før de klekkes.

Fiske/Økonomi betydning[rediger | rediger kilde]

Det kommersielle fisket etter sil var tidligere lite, og silen ble sett på som en plage under fiske etter andre arter i Nordsjøen. Danske snurrevadsfiskere kjente imidlertid godt silens lokale vandringer og tilholdssteder, noe de utnyttet i fisket etter bl.a. flyndre og torsk. Sil er nemlig et svært viktig ledd i havets næringskjede, idet både egg, larver og voksen sil er viktig føde for torsk, flyndre, makrell og flere andre arter. Også for sjøfugler er sil viktig mat, bl.a. for lunde. I senere år har sil fått sterkt økende betydning som industrifisk, dvs. som grunnlag for produksjon av fiskemel og olje, dels som følge av nedgang i bestandene av tradisjonelle arter som sild og makrell. Danskene fører an i silfisket sammen med vesttyskerne, og det er kalkulert at det enkelte år i løpet av de få måneder silfisket i Nordsjøen varer, tas 40 milliarder individer. Norske fiskere har tatt svært varierende årsfangster.

Andre norske navn[rediger | rediger kilde]

  • Kvitsil
  • Sandgrevling
  • Tobis

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]