Oppenborgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Slotteberget»)
«Ormekula»
«Slotteberget»

Oppenborgen er en fellesbetegnelse for de to tettliggende bygdeborgene «Ormekula» og «Slotteberget», to forhistoriske forsvarsanlegg som ble trolig anlagt på Ringerike i perioden yngre romertidfolkevandringstiden (tilsvarende år 200–600 e.Kr.). Området ligger i ei kupert barskogkledd utmark kalt Raukleiva, men de fleste regner det som Kilemoen.

Raukleiva ligger i gangavstand rett øst for den moderne bebyggelsen øverst i Oppenåsen og et lite stykke nord-nordvest for de gamle storgårdene gårdene Kile og Follum, i Ringerike kommune. Dette er kun få kilometer fra urgården Ve, som trolig var svært sentral for det store gravfeltet på Veien, som er synonymt med Buskerud fylkes 1000-års sted.[1] Gravfeltet er et av Nordens største gravfelt fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og viser at området en gang i tiden må ha vært svært betydningsfullt på den tiden.

De to forsvarsanleggene ligger på hver sin side av ei 20–25 meters bred kløft i Raukleiva og består av to parallellgående åskammer, som ligger nord-nordvestlig og sør-sørøstlig retning i terrenget. Dette er kun noen steinkast fra den den gamle oldtidsveien mot Ådal og Valdres,[1] den såkalte «Vestsideveien», som for lengst har blitt utvidet til bilvei og asfaltert. Den østre bygdeborgen kalles «Ormekula» og den vestre «Slotteberget». Begge ligger på en bergtopp og er omgitt av stupbratte bergskrenter, kun med tilkomst fra nord. En av borgene viser spor etter en brann, i det steinene i muren er sintret på grunn av sterk varmepåvirkning. Begge har inngang fra sør. Begge forsvarsanleggene er forholdsvis likt utformet og har trolig tjent samme funksjon, men det er lite som tyder på at de ble benyttet som forsvar under krigerske handlinger.

Ormekula ligger på et platå med god plass og utsyn mot mot Ve og Veien, noe som samsvarer med teorien om at bygdeborger gjerne ble plassert slik at de hadde utsikt hjem. På de to platåene finnes to godt bevarte brønner, som aldri har gått tørre. Jordvollene på platået er formet som en hestesko. Man tenker seg at de var forsterket av en palisade av spissede tømmerstokker. Utenfor vollen er det plassert ut kampesteiner som skulle hefte eventuelle angripere, som også måtte forsere den sumplignende marken som omgir området rundt borgene, før de eventuelt kunne angripe selve forsvarsverkene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arnfinn Syvertsen (1983) Gamle bygdeborger på Ringerike. Heftet Ringerike, 1983.

Kilder[rediger | rediger kilde]