Slaget ved diket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nærkamp mellom Ali ibn Abi Talib (venstre) og Amr ibn ‘Abd Wudd (høyre) i løpet slaget ved diket. Ukjent tegner.

Slaget ved diket (arabisk: غزوة الخندق, Ghazwah al-Khandaq), også kjent som «Forbundfellenes krig» (arabisk: غزوة الاحزاب‎, Ghazwah al-Ahzab‎), var en 27 dagers lang beleiring av Yathrib (dagens Medina) av arabiske og jødiske stammer som ble innledet den 31. mars 627. Antallet til forbundshæren er beregnet til rundt 10 000 menn med seks hundre hester og en del kameler. Forsvarerne i Medina utgjorde kanskje 3 000 menn. Slaget ble utkjempet i barsk vintervær i tiden januar-februar 627.

Forsvarerne i Medina, hovedsakelig muslimer ledet av den islamske lderen Muhammad grov et dike på forslag av Salman Farsi («Salman perseren»),[1] som sammen med Medinas naturlige befestninger, gjorde fiendens kavaleri (hester og kameler) nytteløse, og lukket de to sidene inn i en fastlåst situasjon. I håp om å gjøre flere angrep med samtidig forsøkte forbundshæren å overtale den jødiske stammen Banu Qurayza i Medina, som var allierte med muslimene, til å angripe byen fra sør. Imidlertid sørget Muhammads diplomati for å spore av forhandlingene og brøt opp forbundene mot ham. Beleiringen endte i en fiasko grunnet at forsvarerne var godt organisert, at forbundsfellenes moral var synkende, og grunnet de dårlige værforholdene.

Beleiringen var en kamp mellom personligheter og strategi hvor muslimene taktisk beseiret sine motstandere mens de selv fikk få tap. Anstrengelsene for å beseire muslimene ble mislykket, og islam ble innflytelsesrikt i region. Nederlaget førte til at Mekka mistet sin handel med Syria og mye av sin prestisje.[2] En konsekvens av den feilslåtte beleiringen var at jødene i stammen Banu Qurayza ble anklaget for forræderi og halshogd.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mubarakpuri, Safiur Rahman: Ar-Raheeq Al-Makhtum (engelsk tittel: The Sealed Nectar)
  2. ^ Watt, William M. (1974): Muhammad: Prophet and Statesman, Oxford University Press, ISBN 0-19-881078-4, s. 167–174.
  3. ^ Peterson, Daniel C. (2007): Muhammad: the prophet of God. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans, s. 125-127.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Guillaume, Alfred (1955): The Life of Muhammad: A Translation of Ibn Ishaq's Sirat Rasul Allah, Oxford University Press, ISBN 0-19-636033-1
  • Peterson, Daniel C. (2007): Muhammad: the prophet of God. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans
  • Watt, William M. (1974): Muhammad: Prophet and Statesman, Oxford University Press. ISBN 0-19-881078-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]