Slaget ved Warszawa i 1705

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Illustrasjon fra svensk kalender

Slaget ved Warszawa (også kalt Slaget ved Rakowitz) fant sted 31. juli 1705 nær Warszawa. Svenske styrker under Carl Nieroth slo en polsk-litauisk-saksisk styrke under Otto Arnold von Paykull.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Deler av Den store nordiske krig besto av en borgerkrig i Polen, mellom Warszawa-forbundet som støttet kongsemnet Stanisław Leszczyński og Sandomierz-forbundet som støttet kong August II den sterke. Sverige støttet Leszczyński mot August, og sendte en kontingent av tropper til støtte for Leszczyński, under Carl Nieroth. I juli 1705 valgte den saksiske kommandanten Otto Arnold von Paykull og hans allierte fra Warszawa-forbundet å gå til angrep på den langt større svenske styrken som var lojal mot Leszczyński.

Motstående styrker[rediger | rediger kilde]

De svenske styrkene besto av tre kavaleriregiment og en liten styrke på 60 infanterister. Den samlede størrelsen på den svenske arméen under Carl Nieroth var på rundt 2 000 mann. Den polsk-litauiske-saksiske armééen besto av 3 500 saksiske kyrasérer og 6 000 polske kavalerister. Øverstkommanderende var den saksiske generalen Otto Arnold von Paykull; den polsk-litauiske styrken ble ledet av Stanisław Chomętowski, Stanisław Rzewuski, Adam Mikołaj Sieniawski, Michał Serwacy Wiśniowiecki og Stanisław Ernest Denhoff.

Slaget begynner[rediger | rediger kilde]

Svenskene hadde sendt ut to rekogniseringsstyrker, og en avdeling på 20 mann som snublet inn i en enhet på 500 mann i de fremste rekkene til den polske arméen ved daggry den 30. juli. Enheten prøvde å krysse Wisła. Bonde ga ordre om et uventet angrep, men mislyktes siden fienden hadde langt flere mann. Senere prøvde resten av kavaleristene i enheten å gå til angrep uten å lykkes. Noen kavalerister klarte å komme seg tilbake for å slå alarm til resten av den svenske arméen.

Hovedslaget[rediger | rediger kilde]

Den 31. juli møttes de to arméene hverandre utenfor Warszawa. Nieroth valgte å gå mot den langt større polske styrken. Angrepet ble delt opp i to flanker fordi den svenske arméen var delvis omringet. De 60 svenske infanteristene gjemte seg på en eng med høy rug, slik at de kunne overraske polakkene i et angrep. Denne gangen hadde svenskene mer hell i angrepet. Et regiment utslettet 3 000 litauiske kavalerister og fulgte etter de 20 km. Andre regimenter fikk problemer etter en god start på slaget. Paykull ga ordre om et angrep gjennom midten av den svenske linjen for å angripe flankene og bakenden av den svenske styrken. Seks saksiske skvadroner rykket brått fremover mot et svensk regiment som førte til uorden i enheten. En annen styrke på 3 000 saksere sto imot et angrep fra et regiment og fulgte opp med et motangrep. Et svensk regiment klarte å stå imot polske motangrep og gikk så hardt til angrep at sakserne måtte trekke seg tilbake. Infanteristene fyrte av en salve mot sakserne da de gjenopprettet linjen sin, og raskt etter dette ble de få gjenværende polske styrkene slått.

Slutten på slaget[rediger | rediger kilde]

Rundt 150 svensker mistet livet og 150 ble skadet i slaget, mens rundt 500 saksere og polakker hadde mistet livet, mens rundt 1 000 var skadet. Under slaget ble soldater fra den polsk-litauiske-saksiske styrken fanget, blant disse var general von Paykull.

Litteratur[rediger | rediger kilde]