Slaget ved Tewkesbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Tewkesbury
Konflikt: Rosekrigene
Slaget ved Tewkesbury
Dato 4. mai 1471
Sted Tewkesbury, Gloucestershire
Resultat
Avgjørende seier for yorkistene
Parter
Huset York Huset Lancaster
Kommandanter
Edvard IV Edmund Beaufort, 4. hertug av Somerset
Styrker
Ukjent Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Slaget ved Tewkesbury ble utkjempet ved Tewkesbury i Gloucestershire, England den 4. mai 1471. Det avsluttet den nest siste fasen av rosekrigene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik VI var nylig for annen gang blitt avsatt av sin rival Edvard IV, og Huset York hadde dermed igjen overtaket. Henrik var blitt innsatt på tronen igjen av Richard Neville, 16. jarl av Warwick, som tidligere hadde kjempet for yorkistene, men som i 1469 gikk over til Huset Lancaster.

Warwick falt i slaget ved Barnet den 14. april 1471, og de gjenværende lancastrianske styrkene ble ledet av dronning Margaret av Anjou og hennes sytten år gamle sønn Edward av Westminster. Margarets eneste håp om å vende krigslykken lå i å slå sammen sine styrker med hertugen av Bedfords, og hun måtte derfor krysse elven Severn. Dette mislyktes hun med da kommandanten i Gloucester, Richard Beauchamp, nektet henne å krysse elven ved byen.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Margaret var svært avhengig av sin siste gjenværende kommandant med stor erfaring, Edmund Beaufort, 4. hertug av Somerset. Men yorkistene hadde overlegent artilleri, og Somerset feilbedømte sin posisjon, slik at Richard, hertug av Gloucester klarte å angripe lancastrianernes flanke. Det brøt ut panikk blant flyktende lancastrianere, og Somerset skal ha drept en av sine egne offiserer, Lord Wenlock, som straff for manglende initiativ. Dette er noe usikkert, da enkelte kilder antyder at Wenlock overlevde slaget.

På et jorde som ble kjent som Bloody Meadow («Den blodige engen») ble opptil halvparten av Somersets soldater slaktet ned. Noen søkte tilflukt i Tewkesbury Abbey, men skal ha blitt forfulgt også der. En av de falne var Edward av Westminster, som er den eneste prins av Wales som har falt i et slag.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Henrettelsen av Somerset

Alle de lancastrianske kommandantene, inkludert Somerset, ble henrettet kort tid etter slaget, mens Margaret og hennes svigerdatter Anne Neville ble tatt til fange. Henrik VI, som var fengslet i Tower of London, ble myrdet få dager senere.

Slaget førte til en midlertidig stans i rosekrigene; det skulle gå fjorten år før Huset Tudor etablerte seg gjennom et nytt kupp og dermed endte striden mellom de to fyrstehusene.