Slaget ved Talas
| Slaget ved Talas | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Tang-dynastiet og abbasidenes ekspansjon | |||||||
 Talas' beliggenhet i Kirgisistan | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
.svg){kind=small} Abbaside-kalifatet | Tang-dynastiet | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Ziyad ibn Salih | Gao Xianzhi Li Siye Duan Xiushi | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent; ~40 000-200 000; araberne skal ha hatt 900 000 soldater øst for Khorasan i 718 | 30 000+ (inkludert 20 000 sentralasiater som senere byttet side) | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent; >10 000-20 000 | Nær total; ~20 000. 2 000 kinesere skal ha overlevd. | ||||||
Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan.
Arabernes seier skyldtes at kavaleriet deres beseira kinesisk infanteri og at tyrkiske stammer som kjempet for kineserne gikk over til fienden. Slaget førte til at kunsten å lage papir ble ført til Europa gjennom kinesiske krigsfanger, og gjorde at Sentral-Asia kunne omvendes til islam. I Kina ble slaget fulgt av An Lushans opprør, som begynte i 756.