Slaget ved Kunyang

Kūnyáng Zhī Zhàn 昆陽之戰
Konflikt: Lülin-opprøret
Liú Xiù på Trettenkeisersrullen fra det tidlige Tang-dynastiet. Kartet under viser Pingdingshans beliggenhet i Henan.
Dato Juni-juli 23 AD (Dìhuáng 4/Gèngshĭ 1) Sted Kūnyáng, i dag i Yè, Pingdingshan, Henan, Kina 33°37'37"N 113°21'25"Ø Resultat Avgjørende seier til Liú Xiû
Stridende parter
Lǜlín-styrker	Xin-dynastiet
Kommandanter og ledere
Liú Xiù Wáng Fèng Wang Chang Lin Yi	Wáng Yì Wang Xun † Zhuang You † Chen Mao †
Styrker
~9000 i Kūnyáng ~10.000 forsterkninger	~430.000
Tap
Liten	Stor

Slaget ved Kūnyáng (tradisjonell kinesisk: 昆陽之戰; forenklet kinesisk: 昆陽之战; hanyu pinyin: Kūnyáng Zhī Zhàn) var et viktig slag i Kinas historie utkjempet i juni-juli 23 mellom Xin-dynastiet og Hàn-opprøre. Hàn-styrkene (Lǜlín) ble ledet av Liú Xiù mens de lagt større Xīn-styrkene ble kommandert av Wáng Yì og Wang Xun. Sistnevnte ble drept under et dumdristig angrep mot Liú-styrkene med en liten del av hans styrke, og Hàn-styrkene splittet resten av Xīn-hæren, slik at Wáng Yì ble nødt til å trekke seg tilbake. Slaget kom til å bli den avgjørende slutten på Wang Mangs Xīn-dynasti.

Bakgrunn

Mot slutten av Xin-dynastiets styre gjorde bønder over hele Kina opprør mot Wang Mang på grunn av hans styre. Flere og flere ønsket å gjenopprette Han-dynastiet, som Wáng hadde styrtet i 9. Derfor støttet opprørslederne Liú Xuán som keiser for et nytt Hàn-dynasti.

Xīn-keiseren Wáng Măng bestemte seg for at han måtte slå ned det nyopprettede Hàn-regimet før det ble for sterkt, og sendte derfor sin fetter Wáng Yì og statsministeren Wang Xun med det han regnet for å være en overveldende hær med flere hundre tusen soldater for å angripe Hàn-styrkene. Opprørsstyrkene var delt i to, en del under Wáng Fèng, Wang Chang og Liú Xiù, en etterkommer av det vestlige Han-dynastiets keiserfamilie, og en annen, større del under Liu Yan, Xiùs bror. Wáng Fèng, Wang Chang og Liú Xiù inntok fort festningene i Kūnyáng, Dingling og Yanxian. Liú Xiùs styrker begynte å angripe Yangguan, men etter de hørte om ankomsten til Xīn-hovedarméen, bestemte han seg for å trekke seg tilbake til Kūnyáng. De omtrent 9000 opprørerne i Kūnyáng var helt klart underlegne i forhold til Xīn-styrkene, og ønsket først å spre seg og flykte til Jingzhou, men Liú Xiù motsatte seg dette. Han ville heller forsvare Kūnyáng, siden en spredt hær lett kunne ødelegges av Xīn-hæren. Liú Xiù lovet i stedet at han skulle samle alle tilgjengelige styrker i det omliggende området og angripe Xīn-styrkene fra utsiden. Selv om de først nektet gikk opprørsstyrkene til slutt med på denne planen.

Slaget

Kinesiske krigsherrer i 25 AD.

Mens Xīn-hæren nærmet seg Kūnyáng fra nord, dro Liú Xiù på natta bort med tretten kavalerister for å samle forsterkninger fra Dingling og Yanxian. Xīn-kommandanten Wáng Yì var overbevist om at hans overlegne hær ville "utslette alt på dens vei, massakrere byen og danse i dens blod," og han begynte så sin beleiring av Kūnyáng. Forsvarerne sto ovenfor beleiringstårn og tunneler gravd under murene, men den beleirede styrken holdt stand fram til Liú Xiù vendte tilbake med 10.000 infanterister 7. juli. Xīn-hærens moral stupte, mens Hàn-soldatene ble oppmuntret av Xiùs tilbakekomst. Liú Xiù brukte sjansen til å angripe Xīn-soldatene med 1000 mann, mens en annen styrke på 3000 soldater dro rundt Xīn-hæren for å angripe dens hovedbase. Wáng Yì undervurderte fremdeles Hàn-styrkene, og han endte Wang Xun med 10.000 soldater for å angripe fienden, mens han også beordret at resten av hans soldater ikke skulle angripe med mindre de fikk ordre om det motsatte. Da de ble involvert i kampene og hadde blitt påført mindre tap, nølte de andre enhetene med å hjelpe dem, og Liú Xiù fikk drept Wang Xun. Da brøt den beleirede styrken ut av Kūnyáng og gikk til angrep på de andre Xīn-enhetene, som førte til at størsteparten av Xīn-hæren kollapset. I tillegg ble Xīn-styrkene utsatt for en regnstorm, som førte til en flom som mange av de flyktende soldatene druknet i.

Etterspill

Wáng Yì var ute av stand til å samle de fleste av sine soldater, og ble nødt til å trekke seg tilbake til Luoyang med et par tusen mann. Da nyhetene om slaget ved Kūnyáng spredte seg rundt i riket, gjorde folket mange steder opprør samtidig, og ofte drepte de de lokale regjeringsembedsmennene og hevdet de selv var embedsmenn under det nye Hàn-styret. I løpet av en måned hadde mesteparten av landet frigjort seg fra Xīn-styret, og i løpet av de følgende årene fram til 36 samlet Liú Xiù, som i 25 ble keiser, Kina igjen under Hàn-dynastiets styre.