Slaget ved Karkemisj
| Slaget ved Karkemisj | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: De egyptisk-babylonske krigene | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Egypt det assyriske riket | Babylonia | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Neko II | Nebukadnesar II | ||||||
Slaget ved Karkemisj ble utkjempet omkring 605 f.Kr. mellom de allierte armeene til Egypt og Assyria mot Babylonia.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Da den assyriske hovedstaden Ninive ble erobret av babylonerne i 612 f.Kr., flyttet assyrerne hovedstaden til Harran. Da Harran ble inntatt av i 610 f.Kr. ble hovedstaden flyttet enda en gang, denne gangen til Karkemisj ved elven Eufrat. Egypt var alliert med den assyriske kongen Ashur-uballit II, og marsjerte inn i 609 f.Kr. for å hjelpe mot babylonerne.
Den egyptiske armeen til farao Neko II ble forsinket ved Megiddo av styrkene til kong Josjia av Judea. Josjia ble drept og armeen hans ble beseiret. Det døde legemet til Josjia ble umiddelbart fraktet til Jerusalem og gravlagt etter skikkene for Judeas konger, nær graven til kong David.
Egypterne og assyrere krysset sammen Eufrat og beleiret Harran, som de ikke klarte innta på nytt. De trakk seg da tilbake til det nordlige Syria.
Slag[rediger | rediger kilde]
Egypterne ble møtt av den fulle styrken til den babylonske armeen ble ledet av Nebukadnesar II ved Karkemisj, hvor de kombinerte egyptiske og assyriske styrkene ble ødelagt av babylonerne og det assyriske riket kollapset.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Assyria opphørte å eksistere som en selvstendig makt. Egypt trakk seg tilbake og var ikke lenger en betydelige kraft i oldtidens Midtøsten. Babylon kontrollerte territoriet opp til Wadi i Egypt og etter flere etterfølgende tilbakeslag forlot farao Neko ikke lenger Egypt for å øve innflytelse i regionen.[1]
Babylonia nådde sitt økonomiske høydepunkt etter 605 f. Kr.[2] og ble den dominante militære makten i regionen, fra slaget ved Karkemisj inntil nederlaget ved Nabonidus for perseren Kyros omtrent sekstifem år seinere. (Se Slaget ved Opis.)
Nedtegnelser av slaget[rediger | rediger kilde]
Jerusalem-krøniken, del av babylonske krønike, som nå er i British Museum, hevder at Nebukadnesar «krysset elven for å flytte seg mot den egyptiske hæren som var i Karchemiš. De kjempet mot hverandre og den egyptiske hæren trakk seg foran ham. Han førte til deres nederlag og slettet dem nesten helt ut. Restene av den egyptiske armeen som hadde flyktet etter nederlaget så raskt at de unngikk å bli direkte angrepet. I Hamath-distriktet ble de tatt igjen de babylonske toppene av og beseiret av slik at ikke en eneste mann klarte å flykte tilbake til hjemlandet. På den tiden Nebukadnesar erobret hele Hamath-området.»[3]
Slaget er også nevnt og beskrevet i Det gamle testamente, Jeremias bok 46:3-12.[4] og Andre krønikebok 35:20-24.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nettbibelen: Andre kongebok 24:7
- ^ King, Philip J. (1993): Jeremiah: An Archaeological Companion, Westminster/John Knox Press, s. 22
- ^ Chronicle Concerning the Early Years of Nebukadnesar II Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine.. Livius.org
- ^ Nettbibelen: Jeremias bok 46:3-12
- ^ Nettbibelen: Andre krønikebok 35:20-24