Slaget ved Francavilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slaget ved Francavilla ble utkjempet den 20. juni 1719 nær byen i Francavilla di Sicilia i Sicilia i Italia mellom Spania og Østerrike som en del av kvadrupelalliansekrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at den spanske flåten ble ødelagt i Slaget ved Kapp Passaro i august 1718 var invasjonsarméen på 30 000 mann under markien av Lee isolerte på øya Sicilia. I 1718 hadde østerrikerne fremdeles de fleste soldatene sine på Balkan frem til avslutningen av den østerriksk-tyrkiske krigen 1716–1718 med freden i Passarowitz den 21. juli 1718.

Det første østerrikske forsøket på å angripe spanjolene fra Napoli var mislykket, da de ble slått i slaget ved Milazzo den 15. oktober 1718. De klarte derimot å holde et lite brohode rundt Milazzo.

I juni 1719 hadde østerrikerne flyttet en mer erfaren armé på 24 000 mann under greven av Mercy fra Balkan til Sør-Italia, hvor de seilte over Messinasundet med den britiske flåten.

Spanjolene hadde forlatt beleiringen av Milazzo og trukket seg tilbake til en mer gunstig stilling rundt landsbyen Francavilla din Sicilia, hvor de var dekket av en elv og av et kloster på en ås.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Om mrgenen den 22. juni gikk østerrikerne til angrep på den befestede spanske stillingen i tre kolonner. Den første kolonnen gikk til angrep på den befestede landsbyen Francavilla tre ganger, men ble drevet tilbake hver gang. Den andre kolonnen klarte å erobre skyttergravene ved foten av klosteråsen, men ble stoppet av den andre spanske linjen. Greven av Mercy ble skadet i denne fasen av slaget. Den tredje kolonnen gikk til angrep på den spanske venstreflanken, drev de tilbake til åsen San Juan, men ble selv presset tilbake av kraftig spansk kanonild og hadde søktemtilflukt i en kløft, hvor de led store tap. Blant annet omkom general Holstein, som ledet angrepet.

Det spanske artilleriet under markien av Villadarias spilte en viktig rolle under slaget, påførte store tap og forvirring i den østerrikske arméen.

Slaget varte til kvelden, da et motangrep av det spanske kavaleriet fjernet alt håp om en østerriksk seier. Østerrikerne trakk seg tilbake og etterlot 3 100 døde og sårede. Spanjolene mistet 2 000 mann, som enten var døde eller skadet.

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Markien av Lee fulgte ikke etter østerrikerne og ga dem muligheter til å komme seg tilbake etter nederlaget. Østerrikerne beleiret senere Messina, som falt etter ni fiendtlege angrep. Krigen fortsatte til fredsavtalen ble signert i Haag den 17. februar 1720. De spanske soldatene måtte evakuere Sicilia, og ble transport tilbake til Spania av den britiske marinen. Øya ble så en del av Østerrike.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Chandler, David G. The Art of Warfare in the Age of Marlborough. Spellmount Limited, (1990). ISBN 0-946771-42-1