Slaget ved Dobro Pole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Dobro Pole
Dato15. september 1918
StedDobro Pole, Makedonia
Stridende parter
Bulgaria Bulgaria
Tyskland Tyskland
Frankrike Frankrike
Serbia Serbia
Kommandanter og ledere
Bulgaria Georgi Todorov
Tyskland Friedrich von Scholtz
Tyskland Kuno von Steuben
Frankrike Louis Franchet d'Esperey
Serbia Živojin Mišić
Styrker
26 bataljoner
11 600 rifleskyttere
245 mitraljøser
246 artilleristykker
24 fly
75 bataljoner
36 500 rifleskyttere
756 mitraljøser/maskingevær
580 artilleristykker
81 fly
Tap
Bulgaria 3 000 mann tatt til fange, 50 kanoner erobret.[1]Frankrike 2 020 drepte, skadede og savnede[1]
Serbia Ukjent

Slaget ved Dobro PoleMakedoniafronten var en trefning slag mellom en fransk-serbisk hær og en bulgarsk forsvarsstyrke med tysk assistanse den 15. september 1918. Dette slaget var en del av ententemaktenes Vardaroffensiv som lykkes i å skape et gjennombrudd og tvinge de bulgarske forsvarerne på retrett.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Mot en alliert hær på 75 bataljoner holdt de bulgarske styrkene på 26 bataljoner stand i sine forsvarstillinger på Dobro Pole, som hadde vært okkupert siden 1915, da Serbia ble underlagt sentralmaktenes okkupasjon. Majoriteten av de allierte styrkene besto av den 122. franske infanteridivisjon, 17. fransk koloniinfanteridivisjon og den serbiske Shumadiadivisjonen i den første angrepsbølge og to andre serbiske divisjoner i neste angrepsbølge. Ferdinand I hadde besluttet at de bulgarske styrkene skulle bli stående da et tungt bombardement startet den 14. september. Maskingeværkompaniene, 2. og 3. bulgarske infanteridivisjon måtte dermed bli stående i sine befestninger mot den allierte stormen som brøt gjennom på flere steder.

Fra 15. til 19. september måtte de bulgarske forsvarerne bli stående i møte med de allierte angrepene som strategisk sett hadde avskåret dem fra resten av forsvarslinjen, men til tross for oppfordringer om å overgi seg i den håpløse situasjonen nektet de å gi opp. Istedenfor begynte bulgarenre å trekke seg ut under en stadig mer kaotisk retrett.

Mytteriet[rediger | rediger kilde]

Etter at det var blitt åpenbart at nederlagets stund var kommet, samtidig som moralen blant de bulgarske soldatene nådde bunnen, begynte store de å forlate sine poster i stort antall, mens andre valgte å begå mytteri. Mytteristene marsjerte mot hovedstaden Sofia, men ble stoppet og spredt med vold av bulgarske lojalister og tyske tropper. Til tross for dette valgt en del av forsvarerne å bli stående, noe som gav dem en kortvarig seier under det tredje slaget ved Doiran den 19. september.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Ententemaktene nådde de bulgarske grensene da myndighetene i Sofia valgt å kapitulere uten å bli hærtatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://chtimiste.com/batailles1418/1918serbie.htm Offensive du Drobopolje en Serbie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Hall, Balkan Breakthrought: The Battle of Dobro Pole 1918, Indiana University Press, 2010, ISBN 978-0-253-35452-5