Slaget ved Calcinato

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Calcinato, maleri av Jean Baptiste Martin.

Slaget ved Calcinato var et slags i den spanske arvefølgekrigen utkjempet den 19. april 1706 nær Calcinato i Italia mellom styrkene til Frankrike og Spania og styrkene til Østerrike. Det endte med seier for dem fransk-spanske styrkene til marskalk Vendôme.

Opptakt[rediger | rediger kilde]

I italia hadde felttoget i1 706, som før, to deler. Striden om Piemonte og striden mellom de franske styrkene i Lombardia og den andre armeen til austerrikarane, som prøvde å slå seg sammen med armeen til Victor Amadeus og Starhemberg i Piemonte. Sistnevnte ble dreven tilbake av Vendôme ved Cassano, og trukket seg tilbake til Brescia og Gardasjøen, Vendôme fulgte opp og slo vinterleir rundt Castiglione og Mantova.

Slaget[rediger | rediger kilde]

I april 1706 hadde Vendôme benyttet at Eugene var borte, og gått til åtak på den austerrikske leiren ved Montechiaro–Calcinato. Målet hans var å marsjere gjennom natten og overraske stillingen ved Ponte San Marco lengst til deres venstre, men da mdagen kom merket han seg at han kunne gi den fiendtlege venstreflanken kamp ved Calcinato før høyreflanken ved Montichiari kunne nå frem. Da han nådde frem braut forsvaret fullstendig sammen og han drev den austerrikske armeen opp i fjellene, hvor Eugene hadde store vansker med å samle dem tilbake.

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Vendôme ble sendt til Flandern etter et knusende nederlag der i slaget ved Ramillies. Som følge av den katastrofale omleiringa av Torino ble den franske stillingen i Italia brått dårlig, og mot slutten av året hadde alle de franske styrkene blitt drevne ut av Italia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]