Slaget ved Boca Teacapan

Slaget ved Boca Teacapan var resultatet av et skip fra den amerikanske marine dro ut for å stoppe et meksikansk piratskip som hadde angrepet mål i Stillehavet. Amerikanske sjøfolk i flere små skip forfulgte pirater opp elven Teacapan til landsbyen Boca Teacapan i Sinaloa i flere dager før beseiret dem i deres skjulested. Slaget endte med at piratskipet ble ødelagt.

Bakgrunn

I Stillehavet fortsatte piratvirksomheten fram til 1870-tallet utenfor kysten av både Asia som Nord-Amerika. Sommeren 1870 hadde den meksikanske piratdampbåten «Forward» med mellom 120 og 200 sjørøvere fra flere nasjonaliteter angrepet hovedsakelig meksikanske og amerikanske skip utenfor Sinaloa. De hadde også angrepet Guaymas i juni 1870. De okkuperte tollstasjonen og røvet utenlandske beboere for deres verdisaker. Piratene tvang deretter den amerikanske konsulatet til å gi rundt 90 kg (200 pund) med kull. Disse angrepene førte til at den amerikanske stillehavsskvadronen, en del av den amerikanske marine, ble involvert. I mai 1870 ble USS «Mohican», som nylig var blitt stasjonert ved skvadronen, sendt ut for å fjerne pirattrusselen utenfor Mazatlan. Den 15. juni var rundt 74 amerikanske marinefolk, bevæpnet med haubits og fem båter utstyrt som kuttere, og sendt på jakt etter «Forward».

De amerikanske styrkene under ledelse av løytnant Willard H. Brownson dro fram langs lysten fra Mazaltan til San Blas og kom fram den påfølgende dagen. Der oppdaget styrken at piratene hadde dampet ut en dag eller så tidligere til elven Teacapan for landsbyen Boca Teacapan. Amerikanerne dro etter. Da de nådde fram til elven, stoppet de båtene ved munningen og forberedte seg på kamp. Mester Jonathan Wainwright, Jr. var en profesjonelle seiler blant dem, hans far Jonathan Mayhew Wainwright II og broren Robert Powell Page Wainwright hadde begge tjenestegjort i det amerikanske militæret med utmerkelse. Løytnant Brownson kommanderte til angrep, og Waighwright og fire andre mestre kommanderte de andre båtene.

Slaget

Da forberedelsene var fullført, beordret løytnant Brownson sine menn opp elven rundt klokken 9 den 17. juni. Etter ytterligere rundt 65 km fikk amerikanerne se en liten båt og «Forward» som gått rundt en grunne på venstre bredde av elven. Den lille båten var åpenbart benyttet for speiding da den øyeblikkelig begynte å flykte ved synet av amerikanerne. Før den kom langt av sted var den blitt tatt av de amerikanske kutterne og med den seks-åtte pirater. I løpet av de minutter hvor det fortsatt var dagslys igjen beordret Brownson å angripe Forward. Mester Wainwrights båt og en annen ble beordret om å erobre dampskipet mens Brownson og de to gjenværende båtene ga dekningsild med haubitsen. En annen båt ble brukt for de sårede og de to gjenværende ble etterlatt i reserve. Det ble åpnet ild mot Forward og en angrepsgruppen dro framover. Det var klokken 9 om kvelden og mørkt på den tiden da mester Wainwright var oppe langs båtsiden av dampbåten.

Amerikanerne var bevæpnet med huggerter, rifler og pistoler, og bordet skipet uten motstand. Halvparten av dem var på «Forward»s dekk da piratene avfyrte de første skuddene. Tre geværsalver kom fra venstresiden av elven, rundt 50 meter unna, deretter kom det skudd fra motsatte side av elven. Amerikanerne var noe sjokkert og kastet seg ned, og deretter åpnet et artilleribatteri ild. Kanonskudd traff Wainwrights båt først og skadet ham og båten. Wainwright var alvorlig skadet i brystet og i høyre arm, men fortsatte å dirigere sin menn til å skyte mot venstre side av elvebredden hvor skarpskytterne opprinnelig hadde skutt fra. En cox i den samme båten gikk tapt da han ble skutt i hodet med shrapnel og drepte ham øyeblikkelig. Tre andre menn av Wainwrights kutter var også skadet. De gjengjeldte ilden og løytnant Brownson manøvrerte sitt angrep lengre opp i elven og dirigerte skyting på artilleribatteriet rundt 140 meter lengre opp. Mens Brownsons menn skjøt på artilleribatteriet seilte de andre båtene rundt elven mens de skjøt på piratene på bredden.

I løpet av de neste minuttene ble skytingen fra piratene gradvis redusert inntil artilleribatteriet var uvirksomt og skarpskytingen hadde opphørt. Brownson beordret sine menn til bredden for å sikre området mens en annen gruppe forsøkte å få Forward av grunnen.

Etterpå

Etter rundt 34 minutter med kamphandlinger og flere timer med å forsøke å få piratenes dampbåt av grunnen, besluttet amerikaneren at det beste var å brenne det ned for å forhindre at det ble gjenerobret. Terpentin ble benyttet for å gjøre skipet klart, deretter ble det tent på og brent ned. Tre runder med haubitseren ble fyrt inn i skipet for å hjelpe det å synke. Klokken 2 om ettermiddagen den 18. juni reiste Brownson og hans menn tilbake til Mohican, og derfra seilte de til Panama. Redegjørelser fra meksikanske styrker skiller seg fra hendelsesforløpet. Offisielle rapporter sier at rundt 120 menn av mannskapet på Forward motsatte seg amerikanerne langs Teacapan, skjønt de amerikanske styrkene hevdet at over femti tropper under ledelse av en meksikansk opprørsgeneral var involvert. Meksikanere, spanjoler og noe få amerikanere ble funnet å ha utgjort piratmannskapet. De hadde også et San Salvador-flagg som ble tatt.

Mester Wainwright døde av sårene han fikk i slaget den 18. juni 1870, åtte amerikanere ble såret totalt og tre av båtene ble skadet. Skadene på piratene er ukjente. Jonathan Mayhew Wainwright IV ble døpt etter mester Wainwright og ble senere en firestjerners general under den andre verdenskrig. Løytnant Brownson ble senere admiral i den amerikanske marine og kjempet i Den spansk-amerikanske krigen.

Litteratur

• Denne artikkelen inneholder tekst som er lånt fra rettighetsfrie Dictionary of American Naval Fighting Ships. Oppslaget kan bli funnet her.
• Sinaloa, artikkel hos Enciclopedia de los Municipios de México
• The Mesoamerican Ballgame-Ulama
• «Wainwright, Jonathan Mayhew», artikkel hos Appletons' Cyclopædia of American Biography. 1889.