Slaget ved Berezina
| Slaget ved Berezina | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Napoleonskrigene, Napoleons felttog i Russland | |||||||
 Napoleons styrker krysser Berezina-elven | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Det første franske keiserdømmet |  Det russiske keiserdømmet | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Napoléon Bonaparte
 Jan Henryk Dąbrowski | Mikhail Kutuzov
Peter Wittgenstein | ||||||
Slaget ved Berezina (fransk: bataille de la Bérézina; russisk: сражéние на Березинé – srazjenije na Berezine; hviterussisk: бітва на Бярэ́зіне – bitva na Bjarezinje) var et slag under Napoleonskrigene mellom 26. og 29. november 1812. Slaget stod mellom hovedstyrken av La grande armée under Napoleon Bonaparte og tre russiske arméer om et kryssningspunkt over elva Bjarezina.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
De franske styrkene hadde tapt slaget om Krasnoi to uker tidligere og var i tilbaketrekkning. Vinteren var i full sving, og Napoleon og hans generalstab ønsket å redde så mye som mulig av La grande armée tilbake til Polen. Planen var å krysse elva på isen, men noen dagers mildvær hadde svekket isen slik at den ikke var mulig å krysse til fots. Napoleons ingeniører bygget flere pontongbroer over elva, og de russiske styrkene angrep den allerede svekkede franske hæren.
Slaget[rediger | rediger kilde]
Selve pontongbroen ble var påbegynt dagen før slaget. Mange va ingeniørene frøs ihjel i det kalde vannet. Broen ble omkring 100 meter lang og ganske smal. I løpet av 26. november brøt broa sammen, men den ble reparet og kanonene ble fraktet over for å gi dekningsild fra den vestlige bredden. I løpet av dagen. I løpet av 27. november kom Napoleon og flere av de viktigste armekorpsene over. Corps IX under Marshal Victor forsvarte det østlige brohodet. På kvelden trakk de russiske styrkene seg tilbake
Dagen etter tok mindre organiserte deler av hæren og mange av de sivile følgerene fra marketenteriet seg over. I løpet av dagen brøt det ut panikk, og flere hundre soldater og sivile ble trampet ihjel eller falt av broen og druknet eller frøs ihjel.
Natt til 29. november var alle de organiserte delene av hæren kommet over. General Jean Baptiste Eblé nektet imidlertid å brenne broen slik Napoleon hadde beordret, fordi det stadig kom grupper av franske etternølere. Først på morgenen halv ni ble broen brent, og etterlot tusner av franske soldater og sivile som ble tatt til fange eller masakrert av de russiske styrkene.[1]
Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]
Slaget hadde ingen klare vinnere. De franske styrkene klarte å trekke seg tilbake over Bjarezina, men led fryktelige tap. Slaget var usedvanlig blodig, og de franske styrkene mistet 20-30 tusen, og minst like mange sivile fra marketenteriet. De russiske tapene var på rundt 10 tusen.[2] Russerene hadde mulighet til å angripe pontogbua direkte, men valgte å la være. Britiske observatører hadde ivret for en mer aktiv rolle fra russerenes side, men den russiske kommanadanten Kutuzov fortalte den britiske liaisonoffiseren Robert Wilson at de ikke hadde noe ønske om å nedkjempe Napoleon fullstendig, siden britene da ville kunne bli for dominerende på verdensarenaen.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bourgogne, Adrien Jean Baptiste François (1899). Memoirs of Sergeant Bourgogne, 1812-1813. s. 205. Besøkt 13 March 2021. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Chandler, David (1966). The Campaigns of Napoleon. s. 846. Besøkt 13 March 2021. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Wilson, Robert Thomas (1860). Narrative of events during the Invasion of Russia by Napoleon Bonaparte, and the Retreat of the French Army, 1812. s. 234. Besøkt 13 March 2021. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp)
