Skyttel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Skyttel er et redskap som brukes for å føre islettstråden fram og tilbake mellom varptrådene i renningen på en vevstol. Islettstråden spoles opp på et spolerør eller papirkjerne som plasseres på en pinne i et kammer i skyttelen. Skytler lages i mange forskjellige varianter og lengder avhengig av renningens bredde, den er ofte båtformet[1]. Det lages også skyttler med plass for to spoler (dobbeltskyttel) når man skal veve med to islettstråder samtidig (alternativet er å spole opp begge trådene på samme spole). For fine vever som damask er åpningen ofte liten og krever skyttler med lav høyde.

Ved veving av filleryer eller andre grove islett brukes ikke skyttel med spole. Da brukes en filleskyttel der opprullede strimler kan kveiles opp.

Den første revolusjonerende oppfinnelsen innen vevhandverk kalles "Den flyvende skyttel" og ble oppfunnet år 1733 av John Kay.[trenger referanse] Denne type skyttel gjorde at vevingen gikk fortere, og en person kunne nå veve like mye som to eller fem personer kunne tidligere. Men når vevingen gikk fortere måtte man også skaffe mer garn til vevstolene, og år 1764 ble spinneapparatet Spinning Jenny oppfunnet.


Filleskyttel i dobbeltvev
Skyttel, vevspenne og vevstikke
Forskjellige skytler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk tekstilordbok: med oversettelser til engelsk og tysk. Bergen: Norsk tekstil teknisk forbund. 1954. s. 109.