Skyddsobjekt

Skyddsobjekt er den svenske betegnelsen på visse bygninger, anlegg, områder og andre objekter som i henhokd til sikkerhetsloven (skyddslagen) har fått forsterket beskyttelse mot:

Den nåværande loven trådte i kraft den 1. juli 2010 og erstattet den eldre loven (1990:217) om beskyttelse for samfunnsviktige anlegg m.m.

To viktige typer skyddsobjekt er forsvarsanlegg og flyplasser.

Beslutning om skyddsobjekt[rediger | rediger kilde]

Regjeringen eller den myndighet som regjeringen utpeker kan beslutte i spørsmål om skyddsobjekt.

Försvarsmakten kan beslutte i spørsmål om skyddsobjekt som gjelder:

slike bygninger, andre anlegg og områder som hovedsakelig disponeres av Försvarsmakten, Försvarets materielverk eller Försvarets radioanstalt
militære fartøyer og luftfartøyer
områder der Försvarsmakten, Försvarets materielverk eller Försvarets radioanstalt midlertidig bedriver øvelser, tester eller forsøk, eller der uforutsette følger av slik virksomhet kan inntreffe og områder der Försvarsmakten er satt inn for å hindre en krenkning av Sveriges territorium eller for å møte et væpnet angrep mot landet

Länsstyrelsen i det len der bygningen, anlegget eller området ligger kan i andre tilfeller beslutte om skyddsobjekt. Dette gjelder ikke for Riksdagens eller regjeringens bygninger, anlegg eller områder.

En beslutning om skyddsobjekt skal gjelde inntil videre eller i visse tilfeller under kortere tid, høyst fem år.

En beslutning om skyddsobjekt innebærer at uvedkommende personer ikke har adgang til skyddsobjektet. Gjennom særskilt beslutning kan adgangsforbudet kombineres med et forbud mot å gjøre avbildninger, lage beskrivelser eller foreta oppmålinger av eller innenfor skyddsobjektet. Om det er tilstrekkelig for å tilgodese beskyttelsesbehovet, kan adgangsforbudet erstattes av et avbildningsforbud eller av et forbud mot å bade, dykke, ankre eller fiske.

Bevoktning av skyddsobjekt[rediger | rediger kilde]

Til bevoktning kan polititjenestemann, militært personell eller annet særskilt utpekt personell anvises. Den som bevokter et skyddsobjekt og som ikke er polititjenestemann benevnes skyddsvakt.

Adgang til et skyddsobjekt[rediger | rediger kilde]

Den som vil ha adgang til et skyddsobjekt eller som oppholder seg tett ved et skyddsobjekt er pliktig å på anmodning av den som bevokter skyddsobjektet:

oppgi navn, fødselsdato og bosted
underkaste seg kroppsvisitasjon som ikke innebærer undersøkelse av brev eller annen særskilt handling
finne seg i undersøkelse av kjøretøy, fartøy eller luftfartøy som har blitt ført til stedet

Det står ikke i Skyddslagen at legitimasjonsdokument må fremvises på anmodning, men det er praksis at det kan kreves, basert på tolkning av § 12 som hjemler bortvisning eller pågripelse av den som kan antas å ha oppgitt uriktig navn.

Straff[rediger | rediger kilde]

Den som med forsett eller av uaktsomhet bryter mot et forbud for adgang eller avbildning, kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år. Den som oppgir uriktige eller villedende opplysninger for å kunne få adgang til et skyddsobjekt, dømmes til bøter eller fengsel i inntil seks måneder.^[1]