Skotsk-gælisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Skotsk gælisk språk)
Hopp til: navigasjon, søk
Skotsk-gælisk
Gàidhlig
Brukt iSkottland Skottland
Canada Canada
Man Man
RegionDet skotske høylandet, Ytre Hebridene, Nova Scotia, andre deler av Skottland
Antall brukere58 600 (i Skottland)
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Insulært
Goidelisk
Skotsk-gælisk
Offisiell status
Offisielt iSkottland
Språkkoder
ISO 639-1gd
ISO 639-2gla
ISO 639-3gla

Wikipedia på skotsk-gælisk
Skotsk-gælisk på Wiktionary
Portal: Språk

Skotsk-gælisk (gàidhlig) er et keltisk språk som tales i Skottland. Skotsk-gælisk tilhører samme språkgruppe som irsk og mansk. Den er avgrenset fra den brytonske språkgruppen, som inneholder walisisk, kornisk og bretonsk. Både skotsk-gælisk, mansk og irsk er avledet fra gammelirsk. Utenfor Skottland blir skotsk-gælisk ofte kalt for kun «skotsk» eller kun «gælisk», en bruk som har sin opprinnelse 1500 år tilbake i tid, eksempelvis benyttet gammelengelsk benevnelse «Scottas». Denne bruken er uvanlig i Skottland ettersom det siden 1500-tallet har vært vanlig å benytte skotsk for å betegne de som bodde i den sørøstlige delen, i Det skotske lavlandet, og som utviklet en engelsk dialekt fra en nordlig form av tidlig middelengelsk, se skotsk.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

I folketellingen av Skottland i 2011 var det 57 375 mennesker (1,1 prosent av den skotske befolkningen som var mer enn tre år) som rapporterte å kunne snakke skotsk-gællisk, noe som var 1 275 færre mennesker enn et tiår tilbake, i 2001. Den høyeste prosentandelen av gælisktalende var på Ytre Hebridene.[1][2] Kun halvparten av disse var helt lese- og skrivekyndige i språket. [1] Uansett er det iverksatt tiltak for anvendelse, formidling og utbredelse av språket, og antallet utøvere av språket under alderen av 20 år har ikke minsket mellom folktetellingene i 2001 og 2011.[3]

Utenfor Skottland er egen dialekt av språket, kanadisk-gælisk, snakket hovedsakelig i Nova Scotia og på øya Prince Edward Island. I folketellingen i 2011 var det 7 195 som opplyste at de snakket «gæliske språk» i Canada, med 1 365 i Nova Scotia og på Prince Edward Island hvor det var hovedsakelig skotsk-gælisk.[4] Rundt 2 320 kanadiere hevdet i 2011 at gæliske språk var deres «morsmål» (hovedsperåk), hvorav over 300 utøvere i Nova Scotia og på Prince Edward Island.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fader vår på skotsk-gælisk.

500-tallet innvandret store grupper fra Irland til Skottland som kalte seg for skotere, og som siden ga navn til landet. Fra områdene rundt Argyll spredde de sitt språk og sin kultur og blandet seg etter hvert med den opprinnelige folkegruppen som oppholdt seg i Skottland, pikterne. Det har vært omdiskutert om pikterne også snakket et keltisk språk eller et helt annet og ukjent. Da den berømte irske misjonæren Columba av Iona kom til Skottland måtte han ha tolk. Dette har blitt sett på som et bevis på at pikterne ikke snakket et keltisk språk. Under presset av engelsk fra sær og irsk fra vest synes det som om det språket som pikterne snakket gikk tapt. Fra nord kom nordmenn fra 800-tallet og slo seg ned på nordspissen av Skottland og de ytterste øyene. Blandingen av norrønt språk og engelsk var med på å danne et skotsk-gælisk språk som med tiden skilte seg fra irsk-gælisk.

Skotsk-gælisk sto sterkest i Skottland på 1000-tallet og 1100-tallet, men fra kong David I av Skottlands regjeringstid begynte det innlandske skotsk-gælisk å vike for først normannisk-fransk, og deretter for engelsk som språk for adel og hoff. Sasunnach, en skotsk-gælisk betegnelse på «saksisk», det vil egentlig si engelsk språk, begynte å spre seg stadig lengre nord og vestover. Fra 1600-tallet var skotsk-gælisk fortrengt til det vestlige høylandet og ytterste øyene. Her overlevde skotsk-gælisk, til tross for den tragiske tvangsutflytningen av befolkningen fra høylandet – «Highland Clearances» – på 1700-tallet og 1800-tallet. I dag er det stort sett på øya Skye og Hebridene hvor skotsk-gælisk fortsatt snakkes naturlig, og det i befolkning som nedstammer fra både gælere og nordmenn, til dels er deres DNA mer norsk enn gælisk, opptil 60%. Mindre enn 100 000 mennesker snakker skotsk-gælisk i Skottland i dag.

Et resultat av tvangsflyttingen av høylandsbefolkningen var at det drev mange til å søke lykken i Amerika. En koloni av skotsk-gælisk-talende slo seg ned på Cape Breton i Nova Scotia. I år 1900 talte mer 75% av rundt 100 000 mennesker der skotsk-gælisk, men da fiskeindustrien ikke ble lønnsom flyttet mange, og i dag er de kun de færreste som taler det opprinnelige språket.

Flere skotsk-gæliske ord har gått inn i engelsk:

  • Ben (beinn) = (berg)topp – som i Ben Nevis (Beinn Nibheis).
  • Clan (clann = barn, avkom) = klan.
  • Crag (creag) = (stein)fjell.
  • Glen (gleann) = dal.
  • Loch = innsjø, fjord – som i Loch Ness (Loch Nis).
  • Slogan (sluagh-ghairm = hærrop) = slogan, fyndord.
  • Whisky (fra uisge beatha = livets vann) = whisky.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gillies, H. Cameron (1896): Elements of Gaelic Grammar. Vancouver: Global Language Press (reprint 2006), ISBN 1-897367-02-3 (innb.), ISBN 1-897367-00-7 (uinnb.)
  • Gillies, William (1993): «Scottish Gaelic» i: Ball, Martin J. & Fife, James, red. : The Celtic Languages, Routledge Language Family Descriptions. London: Routledge. ISBN 0-415-28080-X (uinnb.), s. 145–227
  • Lamb, William (2001): Scottish Gaelic. München: Lincom Europa, ISBN 3-89586-408-0
  • MacAoidh, Garbhan (2007): Tasgaidh – A Gaelic Thesaurus. Lulu Enterprises, N. Carolina
  • McLeod, Wilson, red. (2006): Revitalising Gaelic in Scotland: Policy, Planning and Public Discourse. Edinburgh: Dunedin Academic Press, ISBN 1-903765-59-5
  • Robertson, Charles M. (1906–07): «Scottish Gaelic Dialects» i: The Celtic Review, 3, s. 97–113, 223–239, 319–332.
  • Withers, Charles W. J. (1984): Gaelic in Scotland, 1689–1984. Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-85976-097-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Scottish Gaelic language – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons