Skjeggklokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjeggklokke
skjeggklokke
skjeggklokke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Campanula barbata
L.
Norsk(e) navn: skjeggklokke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Asterales
Familie: Klokkefamilien
Slekt: Campanula
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: ganske varierende
Utbredelse: Alpene, Karpatene, Sør-Norge

Skjeggklokke (Campanula barbata) er en sjelden plante i klokkefamilien.

Arten kjennetegnes ved at de lyseblå klokkeblomstene er skjegghårete innvendig. Den er flerårig og blir mellom 15 og 45 cm høy. Stengelen og bladene er håret. Den trives på gressbakker, slåtteenger og setervoller i fjellnære områder.

Nærbilde av blomst.

I Norge finnes skjeggklokke hovedsakelig i Etnedal og Torpa (Synnfjellet). Den er også funnet i Gausdal og Hemsedal. Få eksemplarer er i tillegg blitt observert i Nord-Aurdal og på Lillehammer. Nærmeste voksested utenfor Norge er i Alpene og Karpatene.

Skjeggklokke er tidligere kjent fra ca 40 lokaliteter i Norge, men idag er det rundt 10 lokaliteter igjen med bestander av skjeggklokke. Tilbakegangen kan skyldes opphør av slått, opphør av beite, modernisering av jordbruket og full utnyttelse av kantsoner som tidligere fikk stå i fred. Skjeggklokke er i Rødlista[2] oppført som sårbar.

18. desember 2007 ble skjeggklokka valgt til kommuneblomst for Nordre Land etter initiativ fra Blyttia. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim utnevnte skjeggklokka som Nordre Lands offisielle kommuneart. Blomsten er også blitt tatt i bruk som motiv på Nordre Land-genseren. Fargen på klokkeblomstene ligner også bakgrunnsfargen i kommunevåpenet til Nordre Land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. januar 2019. 
  2. ^ «Artsdatabanken – Rødlista 2010». Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 15. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]