Skjærgård
Skjærgård er betegnelsen på en landform av oftest navigerbart kystområde med øyer, holmer og skjær langsetter fastlandets kyst (skjærgårdskyst). Skjærgården bryter bølgene fra storhavet utenfor og skjermer kysten og eventuelle fjorder innenfor mot vær og vind. Skjærgård er et karakteristisk trekk ved Fennoskandia og Skottland. Tilsvarende landformer finnes også utenfor Kroatia, det sørlige Chile, Grønland, det nordvestlige Canada og sørøstlige Alaska (Alexander-arkipelet). Felles for de fleste av disse geografiske områdene (unntatt Kroatia) er at de er formet av isbreer som tidligere dekket disse landområdene. I Norge er skjærgården en del av det såkalte strandflaten. Den fennoskandinaviske skjærgården (og Kroatias) er i veldig stor grad benyttet som rekreasjonsområde og derved viden kjent, mens de andre nevnte områdene ligger i klimatiske og geografisk mindre gunstige områder og er i liten grad kjent på samme vis.
Innenfor eller gjennom skjærgården går oftest en skipsled som i uminnelige tider er benyttet av kystfartøy. Det motsatte av skjærgård er åpen kyst. Det meste av norskekysten har en beskyttende skjærgård, med unntak av visse partier langs kysten der skip må gå over åpent hav utenfor fastlandet: Jæren, Stad, Hustadvika, Folda og Finnmark øst for Nordkapp.
Skjærgård på engelsk[rediger | rediger kilde]
Begrepet «skjærgård» er ganske spesielt for de skandinaviske språk, og det finnes ikke et like presist begrep på engelsk. Ofte benyttes archipelago (arkipel), men det er noe upresist ettersom det betyr en hvilken som helst øygruppe, og den kystnære relasjonen er tapt. Oftest brukes begrepet 'skerries' («skjærene»), konsekvent i flertall, for å vise til skjærgården.